tirsdag 27. mai 2014

Trening - 4 Måneder igjen - Hunder (og hundeskremmere?)

På toget Madrid - Valladolid i 2012.
Klasse "Preferente"  1.KL










Trening:

Vi har vel ikke vært så aktive siden 17.mai, men jeg hadde med en tur på ca 10km gjennom Sandnesgater og stier, mest asfalt 22.mai.på 1t 24min.  Brukbart tempo

I går, gikk Ingeleiv og jeg  en tur på litt over 3km  her på Hana. Tid 39:30, totalstigning   inkludert Hanatrappene, 129 m  God trim!.



En statusrapport: 4 måneder igjen til avreise:

Flybilletter  er bestilt og betalt. Hotellene er bestilt og betales ved avreise. Vi skulle egentlig ha kunnet bestille togreisen fra Barcelona i dag, men det drøyer med å legge dem ut. Foreløpig er det ikke lagt ut for booking på nettet lenger enn til 20.september. Ok, ikke noe stress med det enda, vi må forresten bestemme oss for hvilken avgang vi skal ta. Vi bor på et hotell like ved Sans (jernbanestasjon) så vi kan nok ta et tidlig tog.

Idag kjøpte jeg meg et nytt par av den skoen jeg har tenkt å gå på. Grunnen til det er at jeg har slitt med å få tak i rette størrelsen 46, 2/3 så jeg har tenkt å gå inn også disse og så impregnere og sette bort den eine paret til vi reiser og bruke det andre til daglige gjøremål.

Vi må nok begynne å kikke litt på utstyr og om vi må gjøre andre større investeringer nå før sommerferien.  Vekt på bagasjen og riktig utstyr er viktig , og tiden går fort!

Men foreløpig er alt i en veldig rolig fase, vi prøver å komme oss litt ut og gå og erfarer at det trengs til trening. Ikke så mye pga av kondisjon og tempo, men fordi kroppene våre må bli vant til å tåle den julingen det er å gå "mil etter mil etter mil"....

Budsjettet? Ja, vi har ikke sett så mye på det og er heller ikke så stresset. Vi mener å ha kontroll på finansieringen, så....

Det er mulig jeg skal se litt over hotellene en gang til, men det er helst for kanskje å justere litt på et par etapper og ikke for å skvise overnattingsbudsjettet. Vi har bevisst lagt det litt høyt på skalaen fordi vi tror vi kan ha igjen for det.

Selve budsjettet har jeg lagt fram i et tidligere innlegg. 


Språket:

Jeg har fram til nå daglig lest spanske tekster, for det meste bøker om spansk historie, men også tekster funnet på nettet om Santiago og hans liv og levnet, historier,legender og myter.
Det går i grunnen veldig greit, ble blir sjelden jeg slår opp i ordboka. Skjønnlitteratur er av og til litt kinkigere, der kan du lett bli hekta av dersom du kommer over et ord du ikke gidder å slå opp og bare sjanser på betydningen. 

Idag fikk jeg ordna med to ekstrakanaler på  fjernsynet, TVE og TVE24h. Jeg fant ut at det er et misforhold i min kompetanse på det skriftlige og det muntlige spanske. Det kommer nok av det at det er sjeldnere  jeg bruker språket muntlig og det lett kan bli rustent.  

Men nå har TVE stått på og bablet i noen timer uten at jeg har sett på, men bare lyttet til som om det var radio, og litt etter litt så var babbelet blitt til identifiserbare  lyder, lydene til gjenkjennbare ord, og ordene til forståelige setninger og uttrykk. Denne forvandlingen kom fort så dette rustet må være børstet vekk i løpet av kort tid!  Vel, det krever jo at jeg holder språket ved like framover, da!

Hunder:

Er dette noe en kan oppleve på vandringen?

Dette temaet dukker opp noen av håndbøkene for "El Camino" og det skal versere visse historier i miljøet. En av disse guidebokforfatterne skriver om en svær schäfer som plutselig dukket opp bak henne(eller var det han?) da forfatteren hadde satt seg ned for å nyte sin lunch på et rolig sted! Hun(eller han) våget ikke å stole på at dette ville utvikle seg bra, så hun(eller han) pakket sammen og kom seg av gårde. En annen forfatter, hun var en syklende pilegrim, fortalte om at ei bikkje (tror det var en Golden Retriever) umotivert hoppet opp og bet henne bak...... i ryggsekken!  Det gikk jo bra, men det var nok en sjokkerende opplevelse. En annen forfatter har beskrevet i flere stadier hvordan du skal takle en uggen hund. Siste fase er at du skal "trøkke" staven (helst en med spiss) så langt inn i kjeften på den at den stikker   
Mange pilegrimer har nok i tillegg lest Paulo Coelhos bok om Pilegrimsreisen  der den skumle ulven fulgte hovedpersonen gjennom flere etapper, en ulv som viste seg å være fanden sjøl.

Dette er jo nok til at mange ferske pilegrimer blir lettere nervøse for hva de kan komme ut for av bikkjeopplevelser. Vi møtte en engelsk far og sønn der sønnen jobbet i et "duppedittfirma" som laget slike "dupper" som jagde bikkjer opp i nærmeste tre eller balkong, som han sa. De hadde med seg hver sin, men hadde ikke fått sjansen til å bruke dem, enda. Jeg minnes dette var i Sarria, altså på deres første etappe!

Vel, det finnes mange bikkjer i Spania, de fleste er bundet, men en god del er lause, spesielt i Galicia, sies det.  Vi så en god del, mange svære, med de fleste sløvet i skyggen eller løp bare rett forbi. Det mest skumle øyeblikket vi opplevde var langt ute på bygda, midt mellom Samos og Sarria. Der i en krapp sving på en small grusvei, lå det ei diger bikkje og sløvet . Den var tre meter lang, følte jeg, og lå med hodet ute i veien!" Jeg holdt på å tråkke på den, den åpnet et øye for å se hva som skjedde, men knapt nok det. Den ble liggende og vi, dvs jeg listet meg lettet videre! 

Altså ut fra det vi opplevde og ut fra det store antall pilegrimer som er på veien hver dag, iallefall hvis vi ser bort fra vintermånedene november - februar, så er sjansene for at du blir angrepet veldig små. 

Men du kan aldri være trygg, så kanskje jeg går inn på Amazon og bestiller meg en sånn bikkjeskremmer! Jeg er ikke så redd for prisen, jeg tror de ligger på under 500-lappen, men de må ikke veie så mye og være lette å håndtere. Vi får se..




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar