89 dager igjen - Santiagos skjell

Erratum:

I forrige innlegg ble 93 dager noe optimistisk gjort om til litt over 7 uker. Hvordan jeg fikk det til vet jeg ikke, men kanskje det har noe med at jeg kun jobber 50%?

Riktig antall uker skulle nemlig være nesten det dobbelte, nemlig 13!

Jeg har gått inn og rettet opp feilen. 

89 dager igjen:

Nå er det 89 dager igjen og etter en riktig beregning 12 uker og noen dager...

Akkurat nå er vi ikke så opptatt av det der vi sitter i solveggen på hytta og sløver og venter på de første kvartfinalene i VM i fotball. (dette ble skrevet 29.juni).

Trening:

Ikke så mye å skryte av, men 25.juni ble det 10, 38 km på 1:38:51, og 764 kcal. Brukbart og godt under forventet tidsbruk på etappene. Hytteliv og VM-kamper er ikke kompatibelt med caminotrening, men vi skal nok komme i rimelig form både kona, Ingeleiv og jeg.

Concha de Santiago - Santiagos skjell.

Dette er det skjellet som de fleste pilegrimene bruker å feste på klærne, henge rundt halsen i snor eller kanskje vanligvis feste til ryggsekken. 
Dette skjellet er det vi på norsk kaller kamskjell, på spansk "venera" eller "concha de venera". Den galisiske varianten,  "concha de vieira"  er faktisk mer brukt om dette. Ikke så rart kanskje da Santiago de Compostela ligger midt i det galisiske språkområdet. 
Det skjellet som pilegrimene bruker har ofte et rødt Santiagokors påtegnet. Noen få har et annet symbol og noen er helt hvite. 

Mitt skjell fra vandringen 2012, med snor til å feste på ryggsekken.

For mange pilegrimer har dette skjellet en religiøs verdi, men felles for alle dagens pilegrimer er at dette skjellet  tjener som et tegn på at du er på vei til Santiago de Compostela. Det kan jo være praktisk noen ganger å kunne identifisere andre pilegrimer, men stort sett er de som vandrer langs Caminoens veier og stier ute i samme ærend og ikke akkurat ute på en liten spasertur. 

Men slik var det ikke fra først av!
Denne tradisjonen begynte med at pilegrimer tok med seg et slikt kamskjell som en souvenir eller et "bevis" på at de hadde vært i Santiago. Mange pilegrimer forlenget sine vandringer ut til kysten, til Finisterre eller Muxía som ligger henholdsvis 88 km og 82 km fra Santiago. Her fant de store mengder med slike kamskjell.  Disse festet de til kledningen og bar dem med seg på tilbaketuren. De gikk nemlig hjem igjen også!
Ganske tidlig ble  denne tradisjonen kommersialisert og pilegrimene trengte ikke gå helt ut til Finisterre eller Muxía  for å få tak i skjellene, de kunne kjøpe dem på torget i Santiago, som vi kan det i dag! 
 
Den moderne pilegrimen vandrer vanligvis ikke tilbake igjen!  Vi setter oss helst på flyet eller toget og reiser hjem på en bekvemmelig måte. Derfor har denne  tradisjonen etter hvert blitt forvaltet ved at vi nå bærer et skjell på vår vei til Santiago.

Ok, de tidligere pilegrimene tok opp  noen kamskjell og startet så en tradisjon, men hvorfor akkurat kamskjell?


Her fins det mange forklaringer, både som historier og som symbolforklaringer. En av de mest kjente historiene er om brudgommen som ridende på sin hest fikk se en båt som holdt på å bli skipsbrudden i de harde brenningene. Ha red ut i vannet for å redde båt og mannskap, men alle blei dradd med av ei svær bølge. På en mirakuløs måte kom både båt, hest og rytter opp igjen og ble berget. Sagnet sier at det var kraften fra Santiagos legeme,liggende i båten som førte dem opp fra dypet og reddet dem.  Da ekvipasjen var vel på land, observerte man at både rytter og hest var overstrødd med kamskjell.


En annen historie forteller også om at båten med Santiagos lik holdt på å drukne nær land, men at den kom til lands etter en tur i dypet og da fant de Santiagos legeme dekket med skjell.


Det skal  finnes flere varianter av disse historiene.

Kamskjellet er også tolket som et symbol på en "gåsefot" på spansk "pata palmeada de oca" som igjen kan ses på som et symbol på Jesu kors og derved som et symbol på vandringen til Santiago på samme måten som en palmekvist er et symbol for pilegrimsferden til Jerusalem.

Kamskjellets to deler kan også ses på som to åpne hender  og igjen et symbol på "El redentor" (frelseren). 

Videre kan kamskjellets form med sine striper kunne tolkes som alle veiene som leder til Santiago de Compostela.


Noen mener at skjellet egentlig kan føres tilbake til guden Venus, derav det spanske navnet "venera" og står som et symbol på kjærlighet og fruktbarhet. 


Somsagt ikke noen entydig forklaring på hvorfor det er blitt slik det er, men skjellet er blitt uløselig knyttet både til Apostelen Santiago og pilegrimsvandringen. Du ser dette symbolet hele tiden langs veien, på kilometersteiner, på veivisere av forskjellig utseende og også på andre steder av mer privat karakter. Stemplene du får underveis har også skjellmotiver.

For egen del synes jeg det er artig å kunne se en likhet mellom skjellet og de områdene av Spania som etterhvert ble erobret fra maurerne. Tar man utgangspunkt i Santiago som som er et av de stedene som til enhver tid lå lengst fra grensen, så kan man grovt sett, se på de historiske kartene  at de områdene som var underlagt de kristne kongerikene hadde samme form som et skjell.  Jeg har iallefall ikke sett noen har kommet med denne sammenligningen før og har ikke til hensikt å trekke noen søkt forbindelse her, men det var jo er artig sammentreff.

 Cabo de Finisterre (En tilleggstur tur til "Verdens Ende")

Jeg har nevnt at de første pilegrimene fant sine skjell på kysten utenfor Santiago de Compostela, ved Finisterre og Muxía, men at de etter hvert fikk kjøpe disse i selve byen Santiago.
Tradisjonen med å gå videre til Finisterre vedlikeholdes likevel den dag i dag, da det er mange pilegrimer som tar de fire ekstra etappene (88 km). Det er forbundet visse, skal vi kalle det "rituelle tradisjoner" til det å ankomme Finisterre, som forøvrig kan oversettes med "Verdens Ende" .
Noen tar av seg klærne og bader i havet for å rense seg, opprinnelig brant man gjerne sine klær og støvler og hoppet i havet for å komme opp igjen som et nytt, renset menneske. Det er ikke sagt noe om hvordan disse menneskene bega seg derifra, men jeg regner med de hadde med seg skifte. Å vandre rundt naken har aldri vært "kosher" i Spania.  Nå er bålbrenning forbudt der ute.  Noen legger gjerne fra seg en stein de har båret på gjennom hele vandringen. En handling som skal symbolisere at en kvitter seg med sine byrder og sorger. Noen kaster denne steinen ut i havet..

Steiner og annet som symboler:

Med det samme kan jeg også nevne at vi ser små samlinger med steiner av en størrelse som man kan ha i lommen eller bære i hånden på ganske mange steder, men kanskje helst på kilometersteiner med runde tall. Andre steder har pilegrimer hengt opp små lapper med vers eller bønner eller brev, bilder, ja mye rart. 

Tomme støvler finner vi også, men om dette skyldes at noen har brutt vandringen eller at noen har kvittet seg med en ubrukelig sko og labbet videre barbeint eller på alternativt fottøy, som f.eks sandaler, det vil vi aldri få vite.

Alt dette vil kanskje gi et bilde av hvorfor folk foretar vandringen og hva de vil oppnå. 
Steinene skal være symbol på de plager, fysiske som psykiske, synder og åndelige byrder som vandreren bære på. Å legge fra seg en slik stein kan være et tegn på at ting er blitt lettere eller et håp om at det skal bli lettere, for pilegrimen.



Dette fotoet som jeg tok på forrige tur illustrerer noe av det som jeg skriver om:

100km-steinen med steiner,sko og andre effekter og skrammel slengt rundt seg.

93 dager igjen - Trening - Etappetider

Litt over tretten uker:

93 dager igjen til vi reiser, litt over tretten uker.   Det høres lenge ut, men hvis jeg ser på tiden siden jeg skrev det første inngget, det var for 193 dager siden så er vi over halvveis.  100 dagers-merket føk forbi uten at jeg oppdaget det nå midt i VM i både sjakk og fotball! 
Men ingen panikk enda, selv om vi nå snart bør begynne å tenke på¨noen konkrete ting. sommer og hytteliv kan lett sløre til planleggingen. 
Jeg begynner så smått å bli irritert på Renfe som ennå ikke har lagt ut billettsalget lenger enn til 20.september! Reiseopplegget liker jeg alltid å ha ferdig så fort som mulig. Vel, det er jo enda god tid, må siges.

Trening:

Det går litt opp og ned med treningen, det blei ei langøkt på nesten "full" distanse på fredag 20.juni.

18.12 km sa GPSen på 2t 41.09 og 1385 kalorier er ikke så verst!, litt under 9 min/km.

I går ble det 10 km (9,98 iflg GPS) på 1t 35,07  og 734 kcal., sånn ca 9,30 pr km som er ok. De der GPS-kilometrene gir ikke rabatt, tydeligvis.

Etappetider:

Hva skal vi så forvente oss av etappetider? Ut fra mine treningsøkter skulle en kanskje forvente at 2 mil skulle kunne gjøres unna på litt over 3 timer effektivt, med lunsj og litt pauser underveis på ca 4 timer.
Men slik er det ikke. For det første er treningsøktene nesten uten pakning, de fleste er gjort unna i en normal vår- og sommertemperatur, sånn mellom 12 og 20 grader, kanskje. Jeg har ikke gått hver dag og har gjort de hardeste øktene aleine. 

Jeg kan ikke huske helt hvor lang tid vi brukte pr etappe i 2012, vi noterte det ikke opp, men etter en sjekk på bildene som er påført klokkeslett, kan det se ut som at en vanlig etappe på 20-25 km tok omtrent 5,5-6 timer. Her innlagt lunch og andre spise/drikkepauser. 

Men alt kan jo beregnes! 
Nå har jeg sett på de forskjellige etappene og lagt til grunn en gjennomsnittsfart på 6km/t , dvs. et tempo på 12 min/ km, noe som bør kunne være oppnåelig.
En etappe er i gjennomsnitt ca 24 km og det skulle da ta ca 4:50 effektiv gange, Vi legger til lunch på en halvtime og ekstrapauser på 15min hver annen time, noe som utgjør  60-75 minutter ekstra. En gjennomsnittsetappe beregnes da til 6 timer totalt.  Og det er vel faktisk omtrent det samme som jeg klarte å komme fram til ved hjelp av bildene fra forrige vandring! 

Forresten, så burde vi legge på ekstra tid til diverse stopp for fotografering og besøk ved diverse interessante steder og bygninger som vi måtte komme over. Disse stoppene vil jo komme ujevnt og er svært vanskelige å beregne, men hvis vi legger til en time bør det holde godt.

En skulle tro at vi var veldig opptatt av tid og hvor langt vi kan komme oss på en kilometer, men det er faktisk ikke slik. Vi stresser ikke akkurat med tiden, men synes det vil være greit å være framme ved 4 tiden, og helst før hvis vi tenker på varmen.  Da må vi kunne foreta disse beregningene for å finne ut når vi må starte om morgenen. Ut fra disse, men ikke medregnet "historiske eller kulturelle" stopp, så ser det ut til at på de lengste etappene må komme oss i gang litt før kl 0900. Helst bør vi kanskje være klar 0800 for å komme oss lengst mulig før heten tar oss på de varme dagene, 

De som bor på herbergene er ofte mye tidligere enn det, De vil gjerne komme seg avgårde tidlig for  å sikre seg en god plass på neste herberge, Vi har jo bestilt overnatting på alle etappene og trenger ikke stresse mer med det. 

Jeg husker det ikke alltid var så lett å komme oss avgårde så tidlig som vi ønsket, men vi var godt fornøyde med å være kommet igang de gangene vi klarte det. Det skal innrømmes at disse forsinkelsene som regel ikke kunne skyldes min kone, men heller var et resultat av min markering av målgangen på forrige etappe!

Rolandskvadet og Roncesvalles

Rolandskvadet:

Slik begynner Rolandskvadet i bandet "Glittertind" sin utgave:


Seks mine sveinar heime vera
og gjøyma det gullet balde.  
Dei andre seks på heidningslondo
røyne di jarni kalde.

Ria di ut or Franklandet med dyre dros i sadel.
Blæs i luren Olivant på Ronsarvollen.

Dei vunde opp sitt sikjesegl
så høgt i sigle-rå,
så siglar dei åt hei'ings-londo
i virkevikune två.

Dei slogest ut på Ronsevollen
i dagane två og trjå;
hie'ingan' falt fyr Ronlands-sverdet
som storren fyr go'om ljå. 

og slik gikk det med Roland henimnot slutten av kvadet:

Det var Magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud låg Roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.

Glittertind sin utgave er basert på den norske versjonen av det franske heltediktet."La Chanson de Roland".  Dette diktet ble skrevet på siste del av 1100 tallet og handler om Ridder Rolands ærefulle død i Karl den Stores tjeneste i kampen mot saraseerne. Saraseer i middelalderen et vanlig uttrykk for en muslim. I denne sammenhengen er en saraseer det samme som jeg i tidligere innlegg har kalt en "maurer" eller "moro". Diktet skal originalt være på 4000 verselinjer. Den norske versjonen er adskillig kortere, på Færøyene skal det, nesten sagt selvfølgelig, finnes en langt lengre versjon.  
Hovedpersonen, "Roland", heter forøvrig vanligvis "Roldán" på spansk, men noen ganger også  "Rolando" eller "Orlando", sistnevnte variant er også italiensk.
En liten kuriøsitet: "Holger Danske" dukker også opp og dør i dette kvadet.
Karl den Store (Carolus Magnus) er blitt til Magnus i den norske versjonen.

Javel,ok, men hva er så linken til vårt tema?   Jo, denne "Ronsevollen" der "dei slogest"  heter på den franske originalen "Ronceveaux". På spansk heter det "Roncesvalles"  som er det samme sted som der vi skal begynne vår vandring. Selve slaget (Batalla de Roncesvalles) skal ha stått  i Roncesvcallespasset, like utenfor denne landsbyen, som som nevnt i et tidligere innlegg, er dette startstedet  på den spanske siden av "El Camino Frances". 

Den mest pålitelige kilden til dette dramaet må være Historikeren Einhard (770-840) som skrev "Vita Karoli Magni"  (Karl den Stores biografi) rundt 833.  Altså historisk sett ikke så lenge etter at slaget sto. Slaget er vanligvis tidfestet 15.august 778, selv om dette også er noe omtvistet og at en kilde sier 808, uten at dato er fastsatt,
Men verket iallefall i skrevet i samme tidsepoke og i samme tidsånd som da slaget sto og det er viktig nå en skal sammenligne dette med innholdet i Rolandskvadet. 

I følge Einhard så dro Karl den Store, sammen med sine mest betrodde riddere og en større hær ned til Spania etter å ha blitt tilkalt av den arabiske styreren av Barcelona som hadde gjort opprør mot Kalifatet i Córdoba og lovet sin underkastelse dersom Karl kom og hjalp ham militært. Karl ble også lovet at styreren i Zaragoza skulle underkaste seg Frankerkongen. 
Vel, det vi i dag kalles Cataluña ble lagt under Karl den store, men han som styrte Zaragoza, nektet å underkaste seg og det blei en lengre beleiring. Karl måtte gi opp denne etter en tid , da sakserne begynte å lage trøbbel og hele hæren måtte begi seg på hjemtur på å "rydde opp." For å komme over Pyrineene dro de gjennom passet ved Roncesvalles, og der skjedde det - De ble angrepet, dvs baktroppen med bla. Roland og Holger Danske ble angrepet. Ikke av saraseerne (muslimene), men av en hær av Baskere og eventuelt også andre "fjellfolk". som hadde lagt seg i bakhold.  Slutten ble den samme som i kvadet. Baktroppen blei knust og massakrert og Karl var enten for langt borte til å intervenere eller så fikk han ikke høre om dette i det heile tatt.
Roland skulle ha blåst i et horn da han blei angrepet, sier kvadet, men ha gjorde det ikke ført det var for seint, fordi han mente det var for feigt.

Hva er det mest interessante med dette? Jo, dette var altså ikke en ærefull kamp for Kristenheten mot disse muslimske Saraseerne, eller "blåmenn" som det heter et sted. Dette var et mindre ærefullt forsøk for å komme seg ut av et bakhold de hadde ruslet inn i, Dette var en strategisk tabbe på flere måter. Ikke minst hadde de "strekk i laget" som det heter i disse fotballtider, slik at baktroppen ble overlatt til seg selv og sin sikre død.
En ser også at selv om hovedkampen på den siden VIII og IX århundre sto mellom Kristne og Muslimer, så ble det laget  og brutt allianser også mellom Kristine og Muslimer mot andre kristne og muslimer.  Ledende spanske historikere hevder at alle disse trefningene og slagene på VIII -IX århundre ikke kan oppfattes som religionskriger eller korstog, men meir som kamper om makt, territorier, ressurser og rikdom. For egen del, tror jeg vi kan legge til at opplysningene om oppdagelsen av Santiagos grav ble brukt alt for det de var verdt! 

Så, hvorfor bygger Rolandskvadet også på et historisk falsum? Vi skal huske på at da det ble skrevet var det midt i Korstogtiden som varte fra 1095 til omkring 1300. Det viktigste oppgaven Konger,Herrer og Krigere hadde å gjøre var å befri "Det Hellige Land, dvs først og fremst Jerusalem. Det er derfor ikke så overraskende at det da disse Heltediktene ble laget så ble det vridd litt på historien for å være mer formålstjenlig.  Diktenes funksjon var jo å skape helter, entusiasme for korstogene, herskerne og regimene, foruten det å underholde. 
Rolandskvadet er da snarere å betrakte som et sentralt skjønnlitterært verk, snarere enn en historisk kilde.

Codiex Callixtinus, som jeg før har nevnt, har også i sin 4.bok, kapittel XXI  en beretning om slaget ved Roncesvalles.  Her er det "saraseerne" og "hedningene" som er fienden og for å forsterke inntrykket av en kamp mot Islam så opptrer Santiago i en drøm for Karl den Store. hvor han ber om at hans grav blir befridd fra Los Moros (Muslimene). Dette skal være grunnen til at Karl trasket i vei sørover. Vel, dette skal ha skjedd ca 40 år før graven til Santiago ble gjenfunnet! Vel, CC blei til ca 1140  og det kan ha gått litt i surr for forfatteren, men det kan tenkes at det ikke har noen betydning i det heile tatt om en tror på slike overnaturlige hendelser.

Til slutt, korstogene hadde også en påvirkning på kampene i Spania som på denne tiden nå mer kunne kalles for Korstog mot Muslimene. Men en skal ikke være blinde for at alle konflikter og kriger innerst inne er om knappe goder, om ressurser om territorier og rikdom. Dette ifølge den materialistiske historieoppfatning, som jeg nok er tilhenger av.












.

Om denne bloggen - Tog - Trening - Slaget ved Clavijo,en bløff?

Undertegnede i avslappet tilstand dagen før vandringen i 2012.

Om denne bloggen:

Joda, tiden flyr og nå er det over 14 dager siden forrige innlegg!  Det betyr ikke at jeg har gått tom, eller ikke har meir å melde, men en må regne med at innleggende kommer noe ujevnt nå utover i sommervarmen!

Jeg har registrert over 1000 sidevisninger, mange av dem er sikkert mine egne, sjøl om jeg har lagt inn innstillingen "ikke spor mine egne sidevisninger" på alle browserne mine. Det ser bare om som det virker av og til!

Men uansett jeg har ikke alle de plattformene eller browserne som kommer opp i statistikkene, ei heller bor jeg i alle de landene som står der. Noen av dem er faktisk litt overraskende! 

Så en god del "besøk" må jo være eksterne, altså ikke skyldes mine egne "tittinger"! 

Jeg har lagt linken inn på et pilegrimsforum og det har gitt utslag, men jeg sitter og tenker på om jeg skulle lage en versjon, eller i det minste et sammendrag på engelsk. Om dette engelske ikke akkurat er "Oxford" så ville det nok være bedre enn den kvasioversettelsen a la "Svindler fra Lagos"  som de besøkende får via oversettelsesprogrammet!.
Vel, vi får se, jeg må ikke starte et prosjekt som ikke blir avsluttet, dvs det nå ikke ta for lang tid..

I mellomtiden får jeg drive på med den norske versjonen! 

Renfe - (togbilletter)

Fremdeles ikke mulig å bestille togbilletter Barcelona - Pamplona 27,september. De er bare lagt ut til den 20. september. Vel bare litt meir tålmodighet så skjer det vel snart noe.

¡Mañana posiblemente! 

Dessuten må vi bestemme oss for hvilken togavgang vi skal ta.  Det er jo en fordel, når vi skal bestille! Vi skal bo like ved Barcelona-Sans  så et morgentog kan nok være mulig å rekke.

Finansiering:

Her er det full kontroll, feriepengemåneden legger de siste brikkene på plass!  

Trening:

Siden sist har jeg vært på veien i 5 av de 15 dagene som er gått siden forrige innlegg. Det er meir en godt nok til å gå inn skoene, men noe mindre enn ønskelig  formen og vekta. Målsetningen er hver annen dag. minst.  Men jeg får komme meg ut en tur i dag!

Slaget ved Clavijo (844) - myte, legende eller historisk bedrag?

Den 23.mai 844 ble det ifølge "krønikerne" utkjempet et slag ved Clavijo i dagens "La Rioja" omtrent 17km fra der hvor Logroño ligger nå. Slaget sto mellom  asturianerne under ledelse av sin konge Ramiro I og maurerne. Årsaken til dette slaget skal ha vært at Ramiro I  (842-850) skal ha nektet å betale den årlige avgiften av "100 jomfruer" som Emiren i Córdoba hevdet å ha rett på. 
Etter det som legenden forteller - vi må vel kalle dette legende etter de definisjoner vi har gjort i tidligere innlegg - så lå asturianerne lenge ganske dårlig an, men så dukket Apostelen Santiago opp godt bevepnet og bidro til å snu kampen. Det ble seier til Kongeriket Asturias og maurerne ble jaget vekk. Slaget er også skildret ved en rekke malerier og andre kunstneriske uttrykk der Santiago ofte er framstilt på en hvit hest i kampens vrimmel der han hugger løs på sjanseløse maurere.  Dermed oppsto legenden om "Santiago Matamoros" - Santiago Maurerdreperen.

Kongen av Asturias ble forståelig nok veldig takknemlig ovenfor Santiago fordi han reddet "kristenheten" i dette slaget og han fikk med seg de andre kristne regentene i området på det som kalles "Voto de Santiago", På norsk kan vi kanskje kalle det for "Santiagopakten".  Det medførte at de kristne kongerikene lovde å forsyne erkebiskopen og katedralen i Santiago med en visst årlig utbytte av det som ble dyrket og også en del av krigsutbyttet etter kampene med maurerne. 
Den vanlige bonde i disse kongerikene, fra Galicia til La Rioja ble også pålagt årlig å betale en ekstra skatt som var øremerket Erkebiskopen tillegg til de andre skattene de måtte være pålagt fra før.

Det utgikk også en sterk oppfordrinng ,muligens på grensen til et krav om å foreta en pilegrimsreise, og samtidig bringe gaver til Katedralen i Santiago.  Santiago ble også på denne tiden erklært som "Sjefshelgen" - Santo Patrón - i det "kristne" Spania.

 Slaget eller kanskje heller "Seieren ved Clavijo" ble også et viktig symbol for og  et mentalt bidrag i den videre kampen mot maurerne og er i ettertiden blitt stående som et viktig symbol for Spansk nasjonalfølelse. Så kan man kanskje spørre seg hvor solid den er for tiden,da. 

Vi har altså bevart detaljert informasjon om slaget , dets årsak, forløp og konsekvenser. Ja, vi har til og med årstall og dato!  Problemet historisk sett at de første skriftlige nedtegnelsene, krønikerne, er fra ca 300 etter at denne begivenheten skulle ha funnet sted.  Nyere historikere han da også konkludert med at dette slaget aldri fant sted!   

Hva?-
aldri funnet sted? Et slag som har hatt  så stor betydning i Spania oppover århundrene, og så har det aldri skjedd?!   Det må jo være en av historiens største bløffer. En bløff som har forsynt Katedralen i Santiago og Erkebiskopen og Kirken forøvrig med store "gaver" i form av både avlinger og penger, mens den vanlige mann, her vanligvis "bonden"  ble pålagt en ekstra "tiende" å betale. En bløff om nasjonalhelgenen og det kanskje viktigste nasjonalsymbolet. 
Jo her lukter det visseligen muggent, i det minste!   Ser man på dette som historiker eller samfunnsforsker så er det lett å se hvordan dette bidrar til å styrke "Kirke" og "Stat" på bekostning av "Folket". Samtidig fant en også et felles symbol for å knytte de forskjellige kongedømmene sammen og senere forene dem, og samtidig drive maurerne tilbake og med tiden også fremme "det spanske". 
Alt dette pga ev en bløff?

 At dette ble konsekvensene av dette påståtte slaget, ligger som sagt i dagen, men var det hensikten?  

Jeg tror vi skal være forsiktige med å trekke slike konkusjoner, selv om en vi stiller oss like tvilende til datidens ledende personer og klasser som vi er til  dagens herskende grupperinger.

Den Iberiske halvøy var, som tidligere nevnt  veldig urolig i det VIII århundre  og de påfølgende sekler. I perioden 700-1000 ble det utkjempet en mengde større og mindre slag mellom forskjellige aktører, men mest mellom de kristne kongerikene og maurerne av vekslende riker og styrke. 
Noen av disse vant maurerne og noen vant "de kristne" , men hovedtendensen var jo, som vi vet, at maurerne gradvis mistet kontrollen over større deler av områdene i nord og vest. 
Et av disse mange slagene kan ha ført til "Voto de Santiago" - Santiagopakten - uten at vi helt vet opprinnelsen til denne. Selve pakten, den har eksistert historisk og har faktisk ennå en symbolsk funksjon den dag idag etter at Franco gjeninnførte den.  Det kan ha skjedd et under eller en overraskende vending i et av disse slagene og det kan ha oppstått rykter, historier som er blitt til muntlige legender. Da disse  blei fanget opp av denne krønikeskriveren 300 etter, så kan han ha blanda sammen eller mottatt en allerede sammenblanda informasjon. Historikerne i dag har noen kandidater til hvilke slag det kan dreie seg om, men de er ikke sikre eller enige om dette.
Det vi kan trekke ut av dette er at "Santiagopakten" sansynligvis er en konsekvens av et historisk slag, og ikke som et resultat av en gedigen historisk bløff.  

Men det er jo en fin folkefortelling som nok  har underholdt og inspirert mange opp gjennom Middelalderen.