tirsdag 27. mai 2014

Trening - 4 Måneder igjen - Hunder (og hundeskremmere?)

På toget Madrid - Valladolid i 2012.
Klasse "Preferente"  1.KL










Trening:

Vi har vel ikke vært så aktive siden 17.mai, men jeg hadde med en tur på ca 10km gjennom Sandnesgater og stier, mest asfalt 22.mai.på 1t 24min.  Brukbart tempo

I går, gikk Ingeleiv og jeg  en tur på litt over 3km  her på Hana. Tid 39:30, totalstigning   inkludert Hanatrappene, 129 m  God trim!.



En statusrapport: 4 måneder igjen til avreise:

Flybilletter  er bestilt og betalt. Hotellene er bestilt og betales ved avreise. Vi skulle egentlig ha kunnet bestille togreisen fra Barcelona i dag, men det drøyer med å legge dem ut. Foreløpig er det ikke lagt ut for booking på nettet lenger enn til 20.september. Ok, ikke noe stress med det enda, vi må forresten bestemme oss for hvilken avgang vi skal ta. Vi bor på et hotell like ved Sans (jernbanestasjon) så vi kan nok ta et tidlig tog.

Idag kjøpte jeg meg et nytt par av den skoen jeg har tenkt å gå på. Grunnen til det er at jeg har slitt med å få tak i rette størrelsen 46, 2/3 så jeg har tenkt å gå inn også disse og så impregnere og sette bort den eine paret til vi reiser og bruke det andre til daglige gjøremål.

Vi må nok begynne å kikke litt på utstyr og om vi må gjøre andre større investeringer nå før sommerferien.  Vekt på bagasjen og riktig utstyr er viktig , og tiden går fort!

Men foreløpig er alt i en veldig rolig fase, vi prøver å komme oss litt ut og gå og erfarer at det trengs til trening. Ikke så mye pga av kondisjon og tempo, men fordi kroppene våre må bli vant til å tåle den julingen det er å gå "mil etter mil etter mil"....

Budsjettet? Ja, vi har ikke sett så mye på det og er heller ikke så stresset. Vi mener å ha kontroll på finansieringen, så....

Det er mulig jeg skal se litt over hotellene en gang til, men det er helst for kanskje å justere litt på et par etapper og ikke for å skvise overnattingsbudsjettet. Vi har bevisst lagt det litt høyt på skalaen fordi vi tror vi kan ha igjen for det.

Selve budsjettet har jeg lagt fram i et tidligere innlegg. 


Språket:

Jeg har fram til nå daglig lest spanske tekster, for det meste bøker om spansk historie, men også tekster funnet på nettet om Santiago og hans liv og levnet, historier,legender og myter.
Det går i grunnen veldig greit, ble blir sjelden jeg slår opp i ordboka. Skjønnlitteratur er av og til litt kinkigere, der kan du lett bli hekta av dersom du kommer over et ord du ikke gidder å slå opp og bare sjanser på betydningen. 

Idag fikk jeg ordna med to ekstrakanaler på  fjernsynet, TVE og TVE24h. Jeg fant ut at det er et misforhold i min kompetanse på det skriftlige og det muntlige spanske. Det kommer nok av det at det er sjeldnere  jeg bruker språket muntlig og det lett kan bli rustent.  

Men nå har TVE stått på og bablet i noen timer uten at jeg har sett på, men bare lyttet til som om det var radio, og litt etter litt så var babbelet blitt til identifiserbare  lyder, lydene til gjenkjennbare ord, og ordene til forståelige setninger og uttrykk. Denne forvandlingen kom fort så dette rustet må være børstet vekk i løpet av kort tid!  Vel, det krever jo at jeg holder språket ved like framover, da!

Hunder:

Er dette noe en kan oppleve på vandringen?

Dette temaet dukker opp noen av håndbøkene for "El Camino" og det skal versere visse historier i miljøet. En av disse guidebokforfatterne skriver om en svær schäfer som plutselig dukket opp bak henne(eller var det han?) da forfatteren hadde satt seg ned for å nyte sin lunch på et rolig sted! Hun(eller han) våget ikke å stole på at dette ville utvikle seg bra, så hun(eller han) pakket sammen og kom seg av gårde. En annen forfatter, hun var en syklende pilegrim, fortalte om at ei bikkje (tror det var en Golden Retriever) umotivert hoppet opp og bet henne bak...... i ryggsekken!  Det gikk jo bra, men det var nok en sjokkerende opplevelse. En annen forfatter har beskrevet i flere stadier hvordan du skal takle en uggen hund. Siste fase er at du skal "trøkke" staven (helst en med spiss) så langt inn i kjeften på den at den stikker   
Mange pilegrimer har nok i tillegg lest Paulo Coelhos bok om Pilegrimsreisen  der den skumle ulven fulgte hovedpersonen gjennom flere etapper, en ulv som viste seg å være fanden sjøl.

Dette er jo nok til at mange ferske pilegrimer blir lettere nervøse for hva de kan komme ut for av bikkjeopplevelser. Vi møtte en engelsk far og sønn der sønnen jobbet i et "duppedittfirma" som laget slike "dupper" som jagde bikkjer opp i nærmeste tre eller balkong, som han sa. De hadde med seg hver sin, men hadde ikke fått sjansen til å bruke dem, enda. Jeg minnes dette var i Sarria, altså på deres første etappe!

Vel, det finnes mange bikkjer i Spania, de fleste er bundet, men en god del er lause, spesielt i Galicia, sies det.  Vi så en god del, mange svære, med de fleste sløvet i skyggen eller løp bare rett forbi. Det mest skumle øyeblikket vi opplevde var langt ute på bygda, midt mellom Samos og Sarria. Der i en krapp sving på en small grusvei, lå det ei diger bikkje og sløvet . Den var tre meter lang, følte jeg, og lå med hodet ute i veien!" Jeg holdt på å tråkke på den, den åpnet et øye for å se hva som skjedde, men knapt nok det. Den ble liggende og vi, dvs jeg listet meg lettet videre! 

Altså ut fra det vi opplevde og ut fra det store antall pilegrimer som er på veien hver dag, iallefall hvis vi ser bort fra vintermånedene november - februar, så er sjansene for at du blir angrepet veldig små. 

Men du kan aldri være trygg, så kanskje jeg går inn på Amazon og bestiller meg en sånn bikkjeskremmer! Jeg er ikke så redd for prisen, jeg tror de ligger på under 500-lappen, men de må ikke veie så mye og være lette å håndtere. Vi får se..




mandag 26. mai 2014

Apostelen Santiago blir martyr. Overfarten til Galicia. Utvikling og innvandring. Santiagos grav.

Santiagos Kors


Apostelen Santiago blir martyr:

Det sies at Santiago virker som apostel i Nordre delen av Spania da han så Jomfru Maria "i levende live" på ei søyle i den byen som nå heter Zaragoza. Hun ba ham reise tilbake til Jerusalem. Den overdådige katedralen i Zaragoza "Basílica de Nuestra Señora del Pilar" har fått sitt navn etter denne åpenbaringen.
Vel, Santiago gjorde det hun ba om og dro til Jerusalem med noen disipler. Her ble han halshugget på kong Herodes Agrippas ordre ca år 43 evt. Han ble således en av de første kristne martyrer. 


Apostelen Santiagos legemes mytiske forflytning til Galicia iht til "Codice Calixtino", Bok III.

Selv om "Codice Calixtino" er oversatt til et moderne spansk, så gir Bok III i et noe høytidelig språk en litt forvirrende fortelling om hva som skjedde med Santiagos legeme etter hans død. Det som er forvirrende er at beretningen forekommer i to forskjellige kapitler med forskjellige versjoner av hva som skjedde etter at legemet kom til Galicia . Men uten å støtte den ene versjonen mer enn den andre så gikk det for seg slik:

Santiagos disipler fikk i nattens mulm og mørke tak i liket og hodet til apostelen og tok dem med seg ned til stranden. Her dukket det plutselig opp en klargjort liten båt uten mannskap. Santiagos disipler tok ham med seg og hoppet oppi båten og la i vei. Skipet blei ført trygt forbi pirater,farlige rev, gjennom uvær og storm og "bunnløse bølgedaler". Det for ut gjennom hele Middelhavet, gjennom det vi i dag kaller Gibraltarstredet , dreide så babord og dro oppover kysten av dagens Portugal inntil det kom til Iria Flavia i dagens Galicia. Hele turen tok bare 7 dager!


Bildet er lånt fra nettstedet "Caminodesantiagodcr.wordpress.com"

De kom seg på land og lurte på om Gud hadde gitt dem et tegn på hvor de skulle gravlegge Santiago. Historiene spriker noe her, men de bar med seg Santiagos legeme et stykke innover i landet og fant et egnet sted. Noen sier også at de brukte ei kjerre trukket av okser.To av disiplene ble valgt til å passe graven, mens resten dro ut for å forkynne. De to vaktene skal etter sin død ha blitt gravlagt ved siden av Santiago, en på hver side.

Så gikk det nesten 800 år.....

Kort om utvikling og innvandring til Spania i tidlig Middelalder,

I mellomtiden hadde det skjedd mye i Spania. Ved Santiagos død ca år 43 evt. var Spania en romersk provins. Befolkningen var hovedsakelig av iberisk og keltisk avstamning. Romerne kalte dem like godt "Celtiberos". 
Etter Vestromerrikes fall vandret det inn en del germanske stamme til den Iberiske Halvøy. Blant dem var Suevos (Svabere), Vandalos, og Visigodos. Sammen med dem kom også et folk som hadde vandret  heilt fra Iran og som snakket et Iransk språk, Alanerne (Alanos). Dette iranske folket hadde et eget rike en kort stund, men forsvant så ut av historien.  De hadde med seg en fryktinngytende rase av jeger- og gjeterhunder, Denne rasen døde ut, men ble stamfedre til dagens "Spansk Alano" som er en svær gardshund som vi ofte traff på i Galicia både i bundet og frittgående versjon.
Vandalene styrte en kort tid et rike i det sørlige Spania, men forsvant over til Afrika og erobret det vi idag kaller Magreb. Denne stammen skal ha gitt navnet til "Al-Andalus" (Det Islamske Spania) og navnet på dagens sørligste region "Andalucia" 
Svaberne holdt til i Galicia og hadde et rike av lengre varighet,mens Visigodos (Vestgoterne) 
tok seg av mesteparten av Spania og hadde en periode et nokså stabilt kongedømme med hovedsete i Toledo. Samfunnstrukturen deres tjente som model for de små kristne kongedømmene som oppsto på sørsiden av Pyrineene idet VIII og IX århundrede
Vestgoternes rike ble noe oppsmuldret etterhvert og det oppsto dissens om hvem som skulle styre. Det første til at en av partene inviterte Maurerne ved Tariq ibn Ziyad inn som støttespiller, og vi vet jo hva det endte med. 

(En litt morsom sak er at navnet "Tariq" skal bety  "Han som banker på døren". Vel, det er ikke alltid det er like lurt å åpne!)

Maurerne tok over nesten heile Iberia og prøvde seg på frankernes rike, her ble de slått tilbake av Karl Martel og hans menn i slaget ved Poitiers 732. 

10 år før, i 722 hadde det nyoppretta Kongedømmet Asturias under sin valgte konge Don Pelayo hevdet sin uavhengighet ved å slå maurerne (ofte også kalt sarraseerne) i Slaget ved Cavadonga. Pelayos hær skal ha bestått av bare ca 300 mann, men de fant seg et strategisk sted oppe i fjellene i Cantabria hvor de beseiret en tallmessig overlegen maurerhær.



Dette var det første av de kristne kongedømmene i Nordspania og det var i dette kongeriket hvor de ca 90 år senere fant Santiagos grav. Kongedømmet hadde i løpet av disse årene utvidet grensene slik at det da omfattet hele dagens Galicia.

Oppdagelsen av Santiagos grav:

Jeg har før nevnt at en eremitt, som faktisk også het "Pelayo!*)" i 813 så et stjerneskudd eller et lysende fenomen ved et skogholt på markene, Han varslet nærmeste biskop, Teodomiro som befant seg i Iria Flavia om dette og denne biskopen dro straks til stedet som eremitten viste til.

Slik står det på nettsiden Caminodesantiagodcr.wordpress.com

"Allí fue donde encontraron un sepulcro de piedra en el que reposaban tres cuerpos que serían identificados como el Apóstol Santiago y sus dos discípulos, Teodoro y Atanasio.".

Her fant de altså en steingrav med tre lik som de, dvs. biskop Teodomiro identifiserte som Apostelen Santiago og hans to disipler. Det var jo disse to som hadde voktet hans grav og som skal ha blitt gravlagt, en på hver side av Santiago.
Et annet sted står det at Santiagos legeme ble funnet med hodet under den ene armen. 

Kongen måtte jo informeres, og han, Alfonso II el Casto ("den kyske", tenk det!) ilte til gravstedet og betraktes således som den første pilegrim til Santiago. Det ble reist et lite kapell på graven der som etter noen erstatninger og ombygginger skulle bli til den imponerende katedral den er i dag. 

Se også innlegg II i denne bloggen, Klikk her,

Afonso II av Asturias erklærte så Santiago som Spanias skytshelgen og det oppsto i tidene etter dette en del mirakler som ble tilskrevet ham. 
22 av disse miraklene er beskrevet i Bok II av "Codice Calixtino",

*) Jeg brukte en annen variant av dette navnet. "Paio" i innlegg II.

PS.
Kildene til beretningene om Santiago kan delvis være basert på samtidige nedtegnelser, men er stort sett skrevet noen hundreår etter det skjedde. Kravet til at framstillinger skal tåle historisk gransking gjelder selvfølgelig det jeg har kalt "historiske fakta", men det ligger ikke i denne bloggens "visjon" å foreta noen historisk verifisering eller avvisning av disse. Vi lar legender og myter være som de er:  en del av en tro eller en religion, eller kanskje for de fleste, en del av en kulturell overlevering, eller til og med noe i grenselandet?
Jeg, må dog ta med et par unntak, disse kommer jeg med i neste innlegg. 

Fylgj med! 
(Hallstein Bronskimlet i framhaldsoga si.)





mandag 19. mai 2014

Statistikk - Hvor mange? - Hvor langt ? - Hvorfor går de?



Kopi av mitt "Compostela" fra 2012



Statistikk:

 Her er en statistikk jeg har samlet over ankomster av pilegrimer  til Santiago fordelt på "befordringsmåte"
Jeg har også tatt med tallet norske pilegrimer.
Tallene er innsamlet fra forskjellige årsstatistikker tilgjengelig hos Oficina de acogida al peregrino .


År
Totalt
Til fots
Sykkel
Hest
Rullestol
Norge
2004
179994
156952
21260
1672
60
212
2005
93934
76674
16985
242
23
278
2006
100377
81783
18269
294
11
373
2007
114026
93953
19702
364
7
628
2008
125141
103669
21143
290
39
718
2009
145877
120605
24892
341
39
647
2010
272135
237852
32926
1315
42
609
2011
183366
153065
29949
241
11
899
2012
192488
167778
27407
281
44
969
2013
215880
188191
26646
977
66
839



Año Santo Jacobeo - Hellig St.Jakobsår :
De gule årstallene er "Año Santo Jacobeo". På slike hellige år pleier  tilstrømning av pilegrimer å øke kraftig.
Det var pave Calixtus II (ham igjen!) som innførte disse Hellige Santiago-Årene. De årene der St. Jakobs (Santiagos) dag  25.juli kommer på en søndag skulle være hellige. Paven bestemte at de som foretok en Pilegrimsvandring til Santiago disse årene, og samtidig utførte et par andre rituelle krav, skulle få en slags avlat for sine synder og blant annet slippe skjærsilden. Synd og absolusjon ,avlat og sånt er ganske viktige deler av den Katolske Tro og jeg vet ikke nok om dette til å gå i detaljer, men for å si det slik:  
De som foretok en Pilegrimsferd samt de andre foreskrevne ritualene i et hellig år, ville få store fordeler når de sto ved Himmelens Porter. Jeg vet ikke om disse fordelene forsvant i løpet av middelalderen, eller om de fremdeles gjelder, men de henger igjen i spansk kultur og avstedkommer en betydelig aktivitet til Santiago disse Hellige Årene. Andelen av pilegrimer med reint religiøse motiver var betydelig høyere både i 2010 og ikke minst 2004 enn i årene deretter.

Vi ser at antall av pilegrimer fra Norge ikke følger denne tendensen og det skyldes vel vår noe fjernere forhold til  Katolsk kirke og tradisjon.

Hvilken vei går Pilegrimene?
I følge statistikkene går over 70% av pilegrimene "El Camino Francés", altså den ruten som starter i St.Jean-Port-de-Pied på franskesiden, eller Roncesvalles på spanskesiden. Det skal være en totaldistanse på 779km og den fordeles på mellom 30 og 32 dagsetapper av de forskjellige håndbøkene. 



Hvor langt går Pilegrimene ?
Vel, bareieren her har nok juksa litt, for jeg minnes at 111 km-steinen står en god del lenger oppe. Her er vi på vei ut av Sarria  i 2012.

Ifølge statistikken for 2012  startet 24,1% av pilegrimene i Sarria. Sarria er den siste byen du kan starte fra hvis du vil ha diplom -  "La Compostela"  Her er kravet at du skal gå de siste 100 km eller ta de siste  200 km på sykkel. Sarria ligger 111 km fra Santiago såvidt jeg husker.12,3% starter  "fra begynnelsen" - i St.Jean-Pied-de-Port  og  3,83% i Roncesvalles som ligger en dagsetappe unna (24 km). Altså ca 16% går "heile" veien, mens ca 1/4 tar korteste vei. Statistikken sier ingenting om hvor lang tid du har brukt, om du har gått alt i en "go" eller om du har fordelt turen på flere år.
Resten, ca 60% starter et eller annet sted på ruten: León, hovedstaden i Castilla-León, O' Cebreiro, på toppen av den legendariske oppstigningen, og Astorga er populære startpunkter.
For to år siden startet vi i Villafranca del Bierzo for å få med oss den berømte stigningen opp til O' Cebreiro, som vel er Vandringens største kraftprøve - dens "Mõrdarbacke", og gikk totalt 188 km til Santiago.

Når på året er det mest trøkk (eller tråkk)?

Der er en statistikk der ankomne Pilegrimer er fordelt pr. måned i 2013 og hittil i år:



2013
2014
Jan
806
906
Feb
1382
970
Mar
7239
3150
Apr
11533
17348
Mai
25206

Jun
29374

Jul
36559

Aug
46728

Sep
30896

Okt
19608

Nov
4900

Des
1659



Vi kan gjøre følgende observasjoner:
Det er få pilegrimer de fire vintermånedene, været kan være ganske guffent på den årstiden.
Så bygger det seg sterkt opp mot August og ned igjen mot Jul. September og oktober når vi skal gå har rimelig mange pilegrimer. 

Totalt har det vært en liten økning av pilegrimer fra 2013  = 20.960  til 2014 = 22.374. At periodiseringen er litt avvikende skyldes nok Påsken som i 2013 var i slutten av mars.

Når vi sammenligner med statistikken som viser hvilke startsteder Pilegrimene begynner på, så er det sjølklart at det er mest folk på veien mellom Sarria og Santiago og det topper seg der i august. I 2012 traff vi ganske mange andre pilegrimer og gikk faktisk i kø mye av siste etappe. 
Det kan skyldes at vi havnet inne i store grupper med bl.a. franskmenn og at det er en del , ofte i grupper som bare går "en liten sjarmøretappe", de siste 5 km, og som  derfor ikke kommer med i statistikkene, 

Når vi nå skal ta de 11 første etappene i slutten av september, begynnelsen av oktober så forventer vi ikke at veien blir så trafikkert. Vi håper jo på å møte mange andre pilegrimer underveis for det er alltid hyggelig å slå av en prat, men å gå i kø er ikke akkurat noe førstevalg.

 Hvorfor går folk "Veien" ?
Statistikken til Pilegrimskontoret i Santiago er veldig grov og gir ikke noe godt svar på spørsmålet. De deler oss bare opp i tre kategorier:

Religiøst - Religiøst/Kulturelt - Bare Kulturelt

Statistikken for 2013 viser følgende fordeling. (Avrundet til nærnmeste hele %)
Religiøst                      40%
Religiøst/Kulturelt         55%
Kun Kulturelt                  5%

Utviklingen fra 2012 og til hittil 2014 viser en ørliten forskyvning fra Religiøst  til Religiøst/Kulturelt, på ca 2,5%,  mens Kun Kulturelt er stabilt. 

Det kunne jo være interessant å foreta en undersøkelse etter en metode som brukes av antropologene -"deltagende observasjon"  og finne ut noe mer om dette spørsmålet, men en skal være forsiktig med å komme med spørsmål som kan virke påtrengende. Noen kan ha personlige grunner som de ikke ønsker å snakke om, mens med andre er det  kanskje tvert imot!

Dagens pilegrimer sine forklaringer på hvorfor de går ville nok være noe annerledes enn middelalderens. Vi skal ta opp de tidligere Pilegrimene i et seinere innlegg. 

Ut fra det jeg har erfart, det jeg har lest eller hørt  og mine og våre personlige motiver så tør jeg at følgende punkter er sentrale:

Katolikker som vil gjennomføre en katolsk tradisjon med eller uten tanke på å oppnå absolusjon.

Andre kristne som vil pleie sin tro i ensomhet eller også i felleskap, Det er mange "kristne" som reiser i grupper.

De som håper på mirakler eller helbredelse. (Denne gruppen er nok redusert siden middelalderen, men den finnes).

De som bærer på "tunge ting"   En vanlig tradisjon er å bre med seg en eller flere steiner for så å kaste dem på egnede steder, for å symbolisere at disse byrdene forsvinner.

De fleste pilegrimene tror jeg vil trekke fram muligheten for en "stille komplentasjon" og kunne være i et stille og rolig miljø med sine tanker, eller sammen med livsledsager mv.. Du er langt bort fra jobb, stress og mas, forpliktelser, ting som burde vært gjort osv.  Det er bare deg og den du går sammen med og "Veien"   Det er vanskelig å sette ord på det, men det har betydning for deg selv, på livet ditt og også forholdet til den du går sammen med. For mange har dette også religiøse toner innblandet, men det trenger absolutt ikke være det for å ha utbytte av en slik tur.
For andre er det å bli kvitt noe "mental pollution" et positivt utkomme av vandringen.  Her skal også sies at det ikke bare er stillheten.freden og tiden for seg selv og sine tanker  som er positivt, men også den mentale kuren det kan være i det å gå og gjerne slite seg litt ut. 

Veldig mange,over 60% trekker fram kulturelle motiver, iflg statistikkene. Langs "Veien" finner du en mengde Historiske og Kulturelle steder og gjenstander. Kirker, klostre, bautaer, gravsteder, minnesmerker, muséer, bruer, bygninger osv.  Kulturelle opplevelser kan også være konserter, utstillinger,  og ikke minst messer (Misa Santa) du kommer over underveis. Å nyte fremmed mat og vin regnes av mange også som kulturelle verdier. 


En  da litt overraskende kulturell opplevelse, Keltisk musikk i Santiago! En liten oppdatering på historiekunnskapene sier at det slett ikke er noe overraskende, likevel.


"Veien" kan også ses på som en gedigen "turmarsj". De fleste som vil, klarer å gjennomføre det de har satt seg fore hvis de ikke blir utsatt for sykdom eller uhell. Mange sliter med føttene eller andre plager underveis, men de går og går. Denne turmarsjen er jo bra trening i seg selv og den kan føre til at du mister noen kilo. En annen ting er at hvis du følger rådene fra erfarne vandrere. så trener du deg litt opp på forhånd og begynner å gå litt hver dag/noen ganger pr uke eller sånn. Det har jo en helseeffekt, bare det. 
Altså Veien som helsefremmende tiltak.

Pilegrimen som turist. Vi har så mange slags turistopplegg for tiden.  Du kan ligge og brune deg opp på en strand i Syden, du kan gå i fjellet eller satse livet i en eller annen ekstremsport.

Det å gå  langs Pilegrimsleden i Nordspania vil gi deg mange fine opplevelser av turistmessig karakter. Vi har jo nevnt kulturelle ting, men her vandrer du ute i naturen i varierende og spennende omgivelser i et land med fremmede skikker og tradisjoner, nye og spennende mat- og drikkeopplevelser. Snakker du litt spansk kan disse opplevelsene blir enda litt sterkere.

Forfattere som Coelho og Samartin har skrevet om "Veien"  ut fra forskjellige vinklinger , men der det mystiske,mytiske og håpet står sentralt.  Å finne seg sjel, står vel på en måte sentralt hos Coelho, Han beveger seg i grenselandet mellom det empiriske og det som ikke kan sanses. Filmen "The Way", gir på sin  måte et fint inntrykk hvordan det er å gå, selv om det ikke er så mye "action" vanligvis. Filmen sier det ikke eksplisitt, men vi sitter igjen med at de har oppnådd "noe"  med turen og at de selv er forandret...




Om det er langt og slitsomt så kommer de fleste i mål. Her er det,inngangen til Pilegrimskontoret i Santiago knipset fra hotellvinduet vårt!