Om Myter, legender og historiske fakta.

Slaget ved Clavijo skal ha stått her, vi har til og med dato og årstall, men det fant aldri sted!.

Om historiske fakta, legender og myter:

Når en skal behandle og skrive om temaer rundt Apostelen Santiago og Pilegrimsvandringen til Santiago de Compostela  så befinner en seg ofte i krysningspunktet mellom historiske fakta, legender og reine myter. Selve Troen er en egen dimensjon og handler mer om ens oppfatning og forhold til disse. 

I dagligtale hender det ofte at vi blander sammen disse begrepene legender og myter og bruker dem litt om hverandre, ja til og med historiske fakta blir blanda sammen med legender og myter noen ganger. 

Et enkelt, men kanskje ikke helt presist forsøk på å definere de tre forskjellige begrepene kommer jeg med nå:

Historiske fakta må være basert på kilder i en eller annen form. Primærkilder er de mest verdifulle, men også sekundær og til og med tredjehånds materiale har sin verdi. Det kan være manuskripter, bøker, monumenter,gravsteiner, kunst, bautaer, gjenstander, graver, ruiner, arkeologiske funn og mange andre. Og muntlige vitner og observasjoner kan regnes, men de er jo noe forgjengelige.  
Det viktigste er at historikerne har tillit til dem og kan bruke dem som trygg basis for sine historiske utredninger.og konklusjoner.

(Vi) historikere er veldig nøye på dette med kilder og vil ha befestet godheten i disse før en vil konkludere med at dette er historiske fakta. Det er ikke alltid en har direkte kilder til begivenheter , men en bruker det en har og prøver å sette sammen historiske puslespill slik en kommer nærmest mulig sannheten, eller i det minste en teori eller hypotese. 
Det sier seg selv at kildetilfanget varierer mye og det er vanligvis tynnere jo lenger en går tilbake i historien. Det er ingen overraskelse at dette på 800-1000 tallet  (Siglo VII-IX) er ganske tynt, noe som nok har bidratt sitt til en historisk forvirring opp gjennom seklene med myter og legender innblandet.
. 
Legender kan vi kalle de historier og fortellinger som (vi) historikere skiller ut som "uten hold i ekte kilder", altså forhold som ikke kan dokumenteres at har skjedd. Disse er basert på det naturlige, men noen ganger blanda med det overnaturlige. De er ofte muntlige overleveringer, historier , sagaer som har vandret fra slektsledd til slektsledd,noen også fra land til land. Legendene handler ofte om mennesker, om helter,kjemper og krigere eller andre som har utført en dåd. Ofte er de koblet sammen med mirakler av en aller annen sort, gjerne religiøse. 
Noen av legendene er også framstillet i skriftlig form, men deres historiske verdi er ofte like tvilsomme for det. Det spanske ordet "leyenda" er avledet av verbet "leer" å lese, så det kan løst oversettes som "noe å lese". Legender kan ligge i et tåket området mellom rein diktning og historiske fakta. "Da Brå brakk staven" er et historisk godt dokumentert faktum, men det har blant folket utviklet seg til en "legende" iallefall i sportverdenen. Her er "legende" brukt som et kulturelt fenomen som er med på å sveise "norskheten" sammen i oss. (Sant å si er det i dette tilfellet ikke et historisk begrep, men et samfunnsfaglig.)
Spansk tradisjon er full av legender, ja til og med berømte slag som aldri fant sted!  Mer om dette kommer seinere.

Myter er også fortellinger som er overføres fra generasjon til generasjon for det meste muntlige. Det er vanlig oppfattelse iallefall i vestlig kultur at myter står i motsetning til fakta. De handler ofte om guder, og ikke jordiske vesener,magi og kraft. Noen ganger bruker vi ordet myte som noe en har avvist som fakta. "Dette er rein myte". Myter kan ha grensetilfeller med legender , men ikke med historiske fakta.

For (oss) historikere kan ikke myter og legender ha noen særlig verdi, det må være dersom noen av disse påvirket viktige beslutningsprosesser i datiden. En må også noen ganger bruke tid på å avvise disse historisk eller akseptere at det kan være en historisk mulighet.

Men for (oss) sosialantropologer er legender og myter en del av av de samfunnspillarer vi studerer. Her kommer også religion inn, andre elementer er slektskap, politikk og organisering, økonomi,økologi, interaksjon og mye annet. Ved å studere legender og myter sammen med andre felter får en et innpass i noe av samfunnets verdensbilde" og tankeverden, verdi, hva som er viktig for dem mv. Dette kan være med på å gi oss en forståelse av hvorfor de handler slik de gjør i bestemte situasjoner. Men for all del, selvfølgelig er det ikke slik at disse "styrer" disse handlingene i et slags deterministisk perspektiv, men de danner sammen med mange andre mange faktorer, som f.eks situasjonen, erfaringer, kulturen,familie- og samfunnstruktur og mye mer en slags "database" for beslutninger.

Altså legender. myter og ikke minst religionen var viktige elementer i datidens kulturkompleks og folkets tankeverden og hadde historisk betydning i det den kunne virke konsoliderende og stabiliserende på samfunnet og mobiliserende til kamp mot "de andre".  Jeg skal komme tilbake til dette.


Dette er første utkast og er ikke kvalitetsjekket for trykkleifer og språklige ting mm enda....

Trening:

17.mai er en dårlig dag for trening. Å gå med "selskapsko" som ikke er kompatible med mine vandringsføtter er rett og slett ødeleggende. Jeg har vondt i føttene!