mandag 19. mai 2014

Statistikk - Hvor mange? - Hvor langt ? - Hvorfor går de?



Kopi av mitt "Compostela" fra 2012



Statistikk:

 Her er en statistikk jeg har samlet over ankomster av pilegrimer  til Santiago fordelt på "befordringsmåte"
Jeg har også tatt med tallet norske pilegrimer.
Tallene er innsamlet fra forskjellige årsstatistikker tilgjengelig hos Oficina de acogida al peregrino .


År
Totalt
Til fots
Sykkel
Hest
Rullestol
Norge
2004
179994
156952
21260
1672
60
212
2005
93934
76674
16985
242
23
278
2006
100377
81783
18269
294
11
373
2007
114026
93953
19702
364
7
628
2008
125141
103669
21143
290
39
718
2009
145877
120605
24892
341
39
647
2010
272135
237852
32926
1315
42
609
2011
183366
153065
29949
241
11
899
2012
192488
167778
27407
281
44
969
2013
215880
188191
26646
977
66
839



Año Santo Jacobeo - Hellig St.Jakobsår :
De gule årstallene er "Año Santo Jacobeo". På slike hellige år pleier  tilstrømning av pilegrimer å øke kraftig.
Det var pave Calixtus II (ham igjen!) som innførte disse Hellige Santiago-Årene. De årene der St. Jakobs (Santiagos) dag  25.juli kommer på en søndag skulle være hellige. Paven bestemte at de som foretok en Pilegrimsvandring til Santiago disse årene, og samtidig utførte et par andre rituelle krav, skulle få en slags avlat for sine synder og blant annet slippe skjærsilden. Synd og absolusjon ,avlat og sånt er ganske viktige deler av den Katolske Tro og jeg vet ikke nok om dette til å gå i detaljer, men for å si det slik:  
De som foretok en Pilegrimsferd samt de andre foreskrevne ritualene i et hellig år, ville få store fordeler når de sto ved Himmelens Porter. Jeg vet ikke om disse fordelene forsvant i løpet av middelalderen, eller om de fremdeles gjelder, men de henger igjen i spansk kultur og avstedkommer en betydelig aktivitet til Santiago disse Hellige Årene. Andelen av pilegrimer med reint religiøse motiver var betydelig høyere både i 2010 og ikke minst 2004 enn i årene deretter.

Vi ser at antall av pilegrimer fra Norge ikke følger denne tendensen og det skyldes vel vår noe fjernere forhold til  Katolsk kirke og tradisjon.

Hvilken vei går Pilegrimene?
I følge statistikkene går over 70% av pilegrimene "El Camino Francés", altså den ruten som starter i St.Jean-Port-de-Pied på franskesiden, eller Roncesvalles på spanskesiden. Det skal være en totaldistanse på 779km og den fordeles på mellom 30 og 32 dagsetapper av de forskjellige håndbøkene. 



Hvor langt går Pilegrimene ?
Vel, bareieren her har nok juksa litt, for jeg minnes at 111 km-steinen står en god del lenger oppe. Her er vi på vei ut av Sarria  i 2012.

Ifølge statistikken for 2012  startet 24,1% av pilegrimene i Sarria. Sarria er den siste byen du kan starte fra hvis du vil ha diplom -  "La Compostela"  Her er kravet at du skal gå de siste 100 km eller ta de siste  200 km på sykkel. Sarria ligger 111 km fra Santiago såvidt jeg husker.12,3% starter  "fra begynnelsen" - i St.Jean-Pied-de-Port  og  3,83% i Roncesvalles som ligger en dagsetappe unna (24 km). Altså ca 16% går "heile" veien, mens ca 1/4 tar korteste vei. Statistikken sier ingenting om hvor lang tid du har brukt, om du har gått alt i en "go" eller om du har fordelt turen på flere år.
Resten, ca 60% starter et eller annet sted på ruten: León, hovedstaden i Castilla-León, O' Cebreiro, på toppen av den legendariske oppstigningen, og Astorga er populære startpunkter.
For to år siden startet vi i Villafranca del Bierzo for å få med oss den berømte stigningen opp til O' Cebreiro, som vel er Vandringens største kraftprøve - dens "Mõrdarbacke", og gikk totalt 188 km til Santiago.

Når på året er det mest trøkk (eller tråkk)?

Der er en statistikk der ankomne Pilegrimer er fordelt pr. måned i 2013 og hittil i år:



2013
2014
Jan
806
906
Feb
1382
970
Mar
7239
3150
Apr
11533
17348
Mai
25206

Jun
29374

Jul
36559

Aug
46728

Sep
30896

Okt
19608

Nov
4900

Des
1659



Vi kan gjøre følgende observasjoner:
Det er få pilegrimer de fire vintermånedene, været kan være ganske guffent på den årstiden.
Så bygger det seg sterkt opp mot August og ned igjen mot Jul. September og oktober når vi skal gå har rimelig mange pilegrimer. 

Totalt har det vært en liten økning av pilegrimer fra 2013  = 20.960  til 2014 = 22.374. At periodiseringen er litt avvikende skyldes nok Påsken som i 2013 var i slutten av mars.

Når vi sammenligner med statistikken som viser hvilke startsteder Pilegrimene begynner på, så er det sjølklart at det er mest folk på veien mellom Sarria og Santiago og det topper seg der i august. I 2012 traff vi ganske mange andre pilegrimer og gikk faktisk i kø mye av siste etappe. 
Det kan skyldes at vi havnet inne i store grupper med bl.a. franskmenn og at det er en del , ofte i grupper som bare går "en liten sjarmøretappe", de siste 5 km, og som  derfor ikke kommer med i statistikkene, 

Når vi nå skal ta de 11 første etappene i slutten av september, begynnelsen av oktober så forventer vi ikke at veien blir så trafikkert. Vi håper jo på å møte mange andre pilegrimer underveis for det er alltid hyggelig å slå av en prat, men å gå i kø er ikke akkurat noe førstevalg.

 Hvorfor går folk "Veien" ?
Statistikken til Pilegrimskontoret i Santiago er veldig grov og gir ikke noe godt svar på spørsmålet. De deler oss bare opp i tre kategorier:

Religiøst - Religiøst/Kulturelt - Bare Kulturelt

Statistikken for 2013 viser følgende fordeling. (Avrundet til nærnmeste hele %)
Religiøst                      40%
Religiøst/Kulturelt         55%
Kun Kulturelt                  5%

Utviklingen fra 2012 og til hittil 2014 viser en ørliten forskyvning fra Religiøst  til Religiøst/Kulturelt, på ca 2,5%,  mens Kun Kulturelt er stabilt. 

Det kunne jo være interessant å foreta en undersøkelse etter en metode som brukes av antropologene -"deltagende observasjon"  og finne ut noe mer om dette spørsmålet, men en skal være forsiktig med å komme med spørsmål som kan virke påtrengende. Noen kan ha personlige grunner som de ikke ønsker å snakke om, mens med andre er det  kanskje tvert imot!

Dagens pilegrimer sine forklaringer på hvorfor de går ville nok være noe annerledes enn middelalderens. Vi skal ta opp de tidligere Pilegrimene i et seinere innlegg. 

Ut fra det jeg har erfart, det jeg har lest eller hørt  og mine og våre personlige motiver så tør jeg at følgende punkter er sentrale:

Katolikker som vil gjennomføre en katolsk tradisjon med eller uten tanke på å oppnå absolusjon.

Andre kristne som vil pleie sin tro i ensomhet eller også i felleskap, Det er mange "kristne" som reiser i grupper.

De som håper på mirakler eller helbredelse. (Denne gruppen er nok redusert siden middelalderen, men den finnes).

De som bærer på "tunge ting"   En vanlig tradisjon er å bre med seg en eller flere steiner for så å kaste dem på egnede steder, for å symbolisere at disse byrdene forsvinner.

De fleste pilegrimene tror jeg vil trekke fram muligheten for en "stille komplentasjon" og kunne være i et stille og rolig miljø med sine tanker, eller sammen med livsledsager mv.. Du er langt bort fra jobb, stress og mas, forpliktelser, ting som burde vært gjort osv.  Det er bare deg og den du går sammen med og "Veien"   Det er vanskelig å sette ord på det, men det har betydning for deg selv, på livet ditt og også forholdet til den du går sammen med. For mange har dette også religiøse toner innblandet, men det trenger absolutt ikke være det for å ha utbytte av en slik tur.
For andre er det å bli kvitt noe "mental pollution" et positivt utkomme av vandringen.  Her skal også sies at det ikke bare er stillheten.freden og tiden for seg selv og sine tanker  som er positivt, men også den mentale kuren det kan være i det å gå og gjerne slite seg litt ut. 

Veldig mange,over 60% trekker fram kulturelle motiver, iflg statistikkene. Langs "Veien" finner du en mengde Historiske og Kulturelle steder og gjenstander. Kirker, klostre, bautaer, gravsteder, minnesmerker, muséer, bruer, bygninger osv.  Kulturelle opplevelser kan også være konserter, utstillinger,  og ikke minst messer (Misa Santa) du kommer over underveis. Å nyte fremmed mat og vin regnes av mange også som kulturelle verdier. 


En  da litt overraskende kulturell opplevelse, Keltisk musikk i Santiago! En liten oppdatering på historiekunnskapene sier at det slett ikke er noe overraskende, likevel.


"Veien" kan også ses på som en gedigen "turmarsj". De fleste som vil, klarer å gjennomføre det de har satt seg fore hvis de ikke blir utsatt for sykdom eller uhell. Mange sliter med føttene eller andre plager underveis, men de går og går. Denne turmarsjen er jo bra trening i seg selv og den kan føre til at du mister noen kilo. En annen ting er at hvis du følger rådene fra erfarne vandrere. så trener du deg litt opp på forhånd og begynner å gå litt hver dag/noen ganger pr uke eller sånn. Det har jo en helseeffekt, bare det. 
Altså Veien som helsefremmende tiltak.

Pilegrimen som turist. Vi har så mange slags turistopplegg for tiden.  Du kan ligge og brune deg opp på en strand i Syden, du kan gå i fjellet eller satse livet i en eller annen ekstremsport.

Det å gå  langs Pilegrimsleden i Nordspania vil gi deg mange fine opplevelser av turistmessig karakter. Vi har jo nevnt kulturelle ting, men her vandrer du ute i naturen i varierende og spennende omgivelser i et land med fremmede skikker og tradisjoner, nye og spennende mat- og drikkeopplevelser. Snakker du litt spansk kan disse opplevelsene blir enda litt sterkere.

Forfattere som Coelho og Samartin har skrevet om "Veien"  ut fra forskjellige vinklinger , men der det mystiske,mytiske og håpet står sentralt.  Å finne seg sjel, står vel på en måte sentralt hos Coelho, Han beveger seg i grenselandet mellom det empiriske og det som ikke kan sanses. Filmen "The Way", gir på sin  måte et fint inntrykk hvordan det er å gå, selv om det ikke er så mye "action" vanligvis. Filmen sier det ikke eksplisitt, men vi sitter igjen med at de har oppnådd "noe"  med turen og at de selv er forandret...




Om det er langt og slitsomt så kommer de fleste i mål. Her er det,inngangen til Pilegrimskontoret i Santiago knipset fra hotellvinduet vårt!



















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar