Rolandskvadet og Roncesvalles

Rolandskvadet:

Slik begynner Rolandskvadet i bandet "Glittertind" sin utgave:


Seks mine sveinar heime vera
og gjøyma det gullet balde.  
Dei andre seks på heidningslondo
røyne di jarni kalde.

Ria di ut or Franklandet med dyre dros i sadel.
Blæs i luren Olivant på Ronsarvollen.

Dei vunde opp sitt sikjesegl
så høgt i sigle-rå,
så siglar dei åt hei'ings-londo
i virkevikune två.

Dei slogest ut på Ronsevollen
i dagane två og trjå;
hie'ingan' falt fyr Ronlands-sverdet
som storren fyr go'om ljå. 

og slik gikk det med Roland henimnot slutten av kvadet:

Det var Magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud låg Roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.

Glittertind sin utgave er basert på den norske versjonen av det franske heltediktet."La Chanson de Roland".  Dette diktet ble skrevet på siste del av 1100 tallet og handler om Ridder Rolands ærefulle død i Karl den Stores tjeneste i kampen mot saraseerne. Saraseer i middelalderen et vanlig uttrykk for en muslim. I denne sammenhengen er en saraseer det samme som jeg i tidligere innlegg har kalt en "maurer" eller "moro". Diktet skal originalt være på 4000 verselinjer. Den norske versjonen er adskillig kortere, på Færøyene skal det, nesten sagt selvfølgelig, finnes en langt lengre versjon.  
Hovedpersonen, "Roland", heter forøvrig vanligvis "Roldán" på spansk, men noen ganger også  "Rolando" eller "Orlando", sistnevnte variant er også italiensk.
En liten kuriøsitet: "Holger Danske" dukker også opp og dør i dette kvadet.
Karl den Store (Carolus Magnus) er blitt til Magnus i den norske versjonen.

Javel,ok, men hva er så linken til vårt tema?   Jo, denne "Ronsevollen" der "dei slogest"  heter på den franske originalen "Ronceveaux". På spansk heter det "Roncesvalles"  som er det samme sted som der vi skal begynne vår vandring. Selve slaget (Batalla de Roncesvalles) skal ha stått  i Roncesvcallespasset, like utenfor denne landsbyen, som som nevnt i et tidligere innlegg, er dette startstedet  på den spanske siden av "El Camino Frances". 

Den mest pålitelige kilden til dette dramaet må være Historikeren Einhard (770-840) som skrev "Vita Karoli Magni"  (Karl den Stores biografi) rundt 833.  Altså historisk sett ikke så lenge etter at slaget sto. Slaget er vanligvis tidfestet 15.august 778, selv om dette også er noe omtvistet og at en kilde sier 808, uten at dato er fastsatt,
Men verket iallefall i skrevet i samme tidsepoke og i samme tidsånd som da slaget sto og det er viktig nå en skal sammenligne dette med innholdet i Rolandskvadet. 

I følge Einhard så dro Karl den Store, sammen med sine mest betrodde riddere og en større hær ned til Spania etter å ha blitt tilkalt av den arabiske styreren av Barcelona som hadde gjort opprør mot Kalifatet i Córdoba og lovet sin underkastelse dersom Karl kom og hjalp ham militært. Karl ble også lovet at styreren i Zaragoza skulle underkaste seg Frankerkongen. 
Vel, det vi i dag kalles Cataluña ble lagt under Karl den store, men han som styrte Zaragoza, nektet å underkaste seg og det blei en lengre beleiring. Karl måtte gi opp denne etter en tid , da sakserne begynte å lage trøbbel og hele hæren måtte begi seg på hjemtur på å "rydde opp." For å komme over Pyrineene dro de gjennom passet ved Roncesvalles, og der skjedde det - De ble angrepet, dvs baktroppen med bla. Roland og Holger Danske ble angrepet. Ikke av saraseerne (muslimene), men av en hær av Baskere og eventuelt også andre "fjellfolk". som hadde lagt seg i bakhold.  Slutten ble den samme som i kvadet. Baktroppen blei knust og massakrert og Karl var enten for langt borte til å intervenere eller så fikk han ikke høre om dette i det heile tatt.
Roland skulle ha blåst i et horn da han blei angrepet, sier kvadet, men ha gjorde det ikke ført det var for seint, fordi han mente det var for feigt.

Hva er det mest interessante med dette? Jo, dette var altså ikke en ærefull kamp for Kristenheten mot disse muslimske Saraseerne, eller "blåmenn" som det heter et sted. Dette var et mindre ærefullt forsøk for å komme seg ut av et bakhold de hadde ruslet inn i, Dette var en strategisk tabbe på flere måter. Ikke minst hadde de "strekk i laget" som det heter i disse fotballtider, slik at baktroppen ble overlatt til seg selv og sin sikre død.
En ser også at selv om hovedkampen på den siden VIII og IX århundre sto mellom Kristne og Muslimer, så ble det laget  og brutt allianser også mellom Kristine og Muslimer mot andre kristne og muslimer.  Ledende spanske historikere hevder at alle disse trefningene og slagene på VIII -IX århundre ikke kan oppfattes som religionskriger eller korstog, men meir som kamper om makt, territorier, ressurser og rikdom. For egen del, tror jeg vi kan legge til at opplysningene om oppdagelsen av Santiagos grav ble brukt alt for det de var verdt! 

Så, hvorfor bygger Rolandskvadet også på et historisk falsum? Vi skal huske på at da det ble skrevet var det midt i Korstogtiden som varte fra 1095 til omkring 1300. Det viktigste oppgaven Konger,Herrer og Krigere hadde å gjøre var å befri "Det Hellige Land, dvs først og fremst Jerusalem. Det er derfor ikke så overraskende at det da disse Heltediktene ble laget så ble det vridd litt på historien for å være mer formålstjenlig.  Diktenes funksjon var jo å skape helter, entusiasme for korstogene, herskerne og regimene, foruten det å underholde. 
Rolandskvadet er da snarere å betrakte som et sentralt skjønnlitterært verk, snarere enn en historisk kilde.

Codiex Callixtinus, som jeg før har nevnt, har også i sin 4.bok, kapittel XXI  en beretning om slaget ved Roncesvalles.  Her er det "saraseerne" og "hedningene" som er fienden og for å forsterke inntrykket av en kamp mot Islam så opptrer Santiago i en drøm for Karl den Store. hvor han ber om at hans grav blir befridd fra Los Moros (Muslimene). Dette skal være grunnen til at Karl trasket i vei sørover. Vel, dette skal ha skjedd ca 40 år før graven til Santiago ble gjenfunnet! Vel, CC blei til ca 1140  og det kan ha gått litt i surr for forfatteren, men det kan tenkes at det ikke har noen betydning i det heile tatt om en tror på slike overnaturlige hendelser.

Til slutt, korstogene hadde også en påvirkning på kampene i Spania som på denne tiden nå mer kunne kalles for Korstog mot Muslimene. Men en skal ikke være blinde for at alle konflikter og kriger innerst inne er om knappe goder, om ressurser om territorier og rikdom. Dette ifølge den materialistiske historieoppfatning, som jeg nok er tilhenger av.












.