1. etappe - Fra Roncesvalles til Zubiri. 28.september 2014 22,1 km

Det blei en fin tur i tørt vær ned og opp et par ganger og så rett ned fra 950moh til 526moh hvor Zubiri ligger. Temperatur ca 16-20°C, men vi tok ikke shortsene fram.
Kartet viste 22km, men skrittelleren til Ingeleiv sa over 33.000 skritt og 25km, med så store høydeforskjeller kan det virker rimelig at reelt tilbakelagt distanser er noe lengre. Totaltid 6 timer og 15min. vi holdt et bra tempo, blei ikke tatt igjen av noen, men vi tok igjen en del.

Vi var litt støle etterpå, men det har gitt seg for det meste.  Bortsett da fra min vonde skulder som absolutt ikke likte å bære rundt på en 11kgs ryggsekk. Den er blitt skikkelig stiv og vond, så vi måtte bare bestemme oss for å få bagasjen fraktet til neste sted i morra og dessuten sette meg på Ibux og Paracet.

Vi får legge i vei med hver vår tursekk med minimalt utstyr ned mot Pamplona i morra, vel, det blir nok litt det også.

I dag har vi hatt en fredelig etappe langt borte fra trafikkstøy. Vi har vært gjennom en 4-5 landsbyer , men resten av ruten gikk i bushen. for det meste skau. Det er ganske grønt og frodig her oppe i Navarra, kan minne litt om Norge. Dekket er stort sett grus, men dessverre også stein og betong. Det er ikke noe særlig for en pilegrim med tung sekk.

Vi bor på Hoel Zubiri, et lite, men nylig opppusset og hyggelig hotel.

Legger Ikke opp bilder da internet er tregt.

Ei heller  er del gjort noe korrektur. Har en wordspell som gjør "ka f den vil!" 

Roncesvalles  er vårt Ronsevollen som er besunget i bla Rolandskvadet.  Roland og flere andre tapre riddere ble drept i kampen mot Saraseerne. I virkeligheten ble de drept av baskerne her oppe da de dannet baktroppen i Karl den Stores tilbaketog gjennom passet her. Se for øvrig en tidligere blogg.

Nok for nå, tidlig opp i morra.

***

Bildene og kommentarene er lagt til i etterkant:

Klar til avmarsj fra Roncesvalles.
Litt kjølig så vi var iført langbukser og vindtette overtrekks- jakker.

Espinal/Aurizberri  6,5 km
Vannpause

Over Río Erro.

Bizkarreta - Guerendiain   11,8 km

Lunch i utkanten av Linzoáin

Linzoáin 13,8 km

Joda, vi er på rett vei !

Utsikt fra Alto de Erro - 810 moh.

Så går caminoen plutselig ut av skauen

og rett over en trafikkert vei !

Río Arga

Ankerpils i Zubiri etter 22,2 km

Overnatting på Hostelería de Zubiri.

Fra Barcelona til Roncesvalles med tog og buss 27.september 2014

27.september 2014
Denne dagen gikk også med til reising. Først ble det tog fra Barcelona Sants som ligger bare et par hundre meter fra hotellet. lett og finne når en først har funnet. Hotellet var ikke tilfeldig valgt, men du møter noen ganger overraskelser når kart skal konverteres til terreng!

Toget gikk 09:30, og vi hadde all verdens tid, men når du har reist noen ganger  i noen tiår, så vet du at det sjelden blir for god tid. Vi rakk det fint, men det er alltid køer her og køer der.

Fin togtur opp til Pamplona, vi reiste på "Preferente"' og hadde god plass til bein og håndbagasje. 

Ankomst Pamplona 1315. Vi spurte etter pris på taxi til Roncesvalles og det blei EUR 75. Vel, det endte med buss nr 9 til sentrum og ny buss opp til Roncesvalles. EUR 12 for begge pluss et-par-tre euro for bybussen.

Til Roncesvalles kom vi litt over 1700. Det er en liten landsby på etter sigende 30 sjeler, men det arbeider mange fleire her. Opprinnelig et gammelt kloster som nå er hotell, pilegrimsherberge, restauranter, pilegrimskontor, turistkontoret og "noget" annet. I tillegg til kirke som slår timen hvert 15 minutt. Til kirken er var det knyttet en del prester, noen av de som var på pilegrimsmessen er steingamle. Muligens de bor i klosteret som fremdeles virker aktivt i

God mat og god drikke og så en nightcap og til sengs. I morgen begynner strabasene.

Problemer med å laste opp bilder i dag.

|

Klargjøring for avreise

 Bilder fra togturen Barcelona - Pamplona

Lleida - Lérida

Tidtrøyte

Ankomst Pamplona (Baskisk: Iruña)

På vei til buss-stasjonen (underjordsk)

Tid til litt pintxos med noget attåt:

Vår buss

Fra bussturen opp til Roncesvalles:

Framme i Roncesvalles

F

På pilegrimsmesse om kvelden

..og vi fikk så kjøpt oss pilegrimspassene:

og en og annen cerveza..

Early Morning Flight - 26.september 2014

26. september 2014
KLM fight fra SVG @ 0600 er ingen spøk . Ringeklokka burte  kl 0300 og så var vi i gang. Ut i bilen 0418, kjøre til Sola og finne P-plassen som var bestilt og betalt. Skulle tro vi var veldig tidlig ute, men "factum est",  det holdt sånn akkurat. OK da ok vi hadde nok tid igjen til at det ikke ble stress, men drop-off og Security Check er dryge greier.

Flyet til Ansterdam var faktisk før tiden og de 2'5 timene vi hadde på Schiphol gikk greit unna. På turen nedover til Barcelona blei det mye sløving. Vi hadde foretatt en liten oppdradering og hadde bra med plass til beina. Begge flyene var smekkfulle, ferie og ikke minst AF-piloter som streiker kan være forklaringen på stinne  brakker hos KLM.

OK, vi landa på BCN flyplass noe trøtte og fortumlet, men fikk tak i bagasjen og skulle ta toget. På flyplassen i BCN kan det være litt vrient å finne fram, siden det er "buss for tog" de første kilometerne, med påfølgende liten spasertur. Gå av på første busstopp, tror den heter T2B, så finner du fram. 

Vi tok toget til Barna-Sants, og skulle bare rett rundt hjørnet for å finne hotellet. men dessverre tok vi feil hjørne så det blei en ekstra gåttur. Været er bra , ca 21 grader og halvskyet. Vi prøver å sove litt etter en lunch i nabolaget.

Noen timer på "øge" og så en liten tur ut for litt pizza og øll. Tidlig i seng, for morgendagen starter 0700. Vi skal nå et tog til Pamplona @ 0930. Heldigvis ligger stasjonen Sants rett rundt hjørnet, og nå vet vi også hvilket.

Det skal innrømmes at sagways ikke kun er blott til lyst. Denne ble brukt av kelneren til å frakte maten fra kjøkkenet på gaten under opp til terrassen hvor vi spiste.

"Så gjekk nu dagan"

"Så gjekk nu dagan"

Ja,ja,. det blei nå iallefall ikke som planlagt med den bloggen, men egentlig har du ikke fått glipp av så mye. Det er vel først i de siste dagene det har blitt fart på saken og ting, og her er en kjapp statusrapport.

Kun timer igjen til avreise:

Joda, tiden har flydd og nå er det 28 timer til flyavgangen og bare noen få timer til vi kan skjekke inn på nettet. Vi har foretatt en liten seteoppgradering mellom AMS og BCN og  MAD og AMS på returen. Det koster noen euro, men vi håper det er verdt det.

Helse og trening:

Jeg har slitt med et lite skulderproblem i en måneds tid. Har fått en natrapat til og rive den i stykker og sette den sammen igjen til å halv månedslønn og håper og synes det begynner å bedre seg. Det plager meg ikke når jeg går, men med en tyngre sekk kan det kanskje bli det problem

Ellers har jeg trent brukbart og er rimelig trygg jeg kan klare å gjennomføre vandringen uten problemer. Jeg har hatt flere brukbare runder asfalttramp de siste ukene. Ingeleiv har trent både styrke , smidighet og kondisjon og flydd Hanatrappene og i det heile tatt, hun virker i fryktelig god form. Ingen bekymringer . Ved forrige tur, for to år siden var det nok jeg som var i den absolutt beste formen, Ingeleiv hadde tross alt skadet skulderen noen måneder før. Denne gangen er det mer jevnbyrdig, kanskje det er jeg som hvile i "slipstreamen"? 

Utstyr:

Jeg har kjøpt ny ryggsekk -en 65 liters og forlatt min gamle , tror den var på 90 liter. Ingeleiv beholder sin gamle på 65l. Vi har også med hver sin nye 30 liters sekk som kan brukes somj "dagsekk" dersom vi velger å sende de andre sekkene med bil på noen etapper. Ellers kan vi bare rulle dem sammen og putte dem i de store sekkene. Disse dagsekkene bruker viu også som håndbaggasje på flyet. Målet er at den totale vekten kun skal være ca 10% av kroppssvekten. Da skal min sekk totalt bare veie 9 kilo! Dessuten må vi regne med å være minst en liter vann i begynnelsen av hver etappe.

Pakking:

I morgen , siste dagen før avreise er det den siste prøvepakkingen og veiing. Vi må kanskje saldere og vrake visse gjenstander.  Time will tell! 

Siste forberedelser:

Fullføre pakkeliste,siste liten innkjøp,  klippe håret,, se over blå medisin, Fordele bagasjen i stor og liten sekk. Ta ut noe € cash. Huske pass, forsikringskort, og diverse dokumenter. 

... ok, nå får det være natta, skriver meir i morra..... 

58 dager igjen..

58 dager igjen!

Der passerte vi 60 dagers merket uten av vi merket det. Altså under to måneder igjen og vi er i fullstendig feriemodus på hytta .Vi har hatt nesten to uker med nesten 30 grader og vindstille og har bare sløvet i sola, dvs helst i skyggen. Å skrive blogg har vært fjernt og lenger enn fjernt. Nå er været litt varabelt og noe kjøligere og det kan føre til en større bloggaktivitet.

"Det er deilig å sløve i skyggen!"

iReidar

Jeg har lenge lurt på å ta med meg et brett til å notere saker og ting på og kanskje til og med lage noen blogger underveis, men normale brett veier jo oppimot kiloet med mappe. Så kom jeg over en iPad  Mini til under halvkiloet med omslag og da var saken klar. Jeg har da like godt kjøpt både iPad og iPhone .

Denne biten av innlegget er skrevet på en Mini IPad.

Sånn ja, nu ble det så meget bedre! Denne skriftstørrelsen ser ut til å passe bedre. Jeg prøver nemlig ut en app som heter BlogTouch Pro  til blogging på min nye iPad. Den ser ut til å funke ok på til nyskriving og redigering. Å legge inn bilder funker også, men jeg er litt usikker på om hvordan en kan endre størrelsen uten å forskyve forholdet mellom bredde og høyde. 

Men jeg er i allefall rolig på at jeg med dette skal være i stand til å blogge også under turen, teknologisk sett.Jeg tror de fleste hotellene har WiFi.

Fiestas de San Fermín i Pamplona 7-14- juli og noen tanker omkring tyrefektning

Las Fiestas de San Fermín - Pamplona 7.-14. Juli

Jeg har tenkt å skrive litt om de tre regionene vi skal gå gjennom, Navarra. La Rioja og Castilla y León litt seinere. I den forbindelse er jo Pamplona et av de mest opplagte stedene å gi litt oppmerksomhet, da dette er hovedstaden i Navarra. 
Vi kan ikke skrive mye om Pamplona uten å komme inn på "Las Fiestas de San Fermín" eller  "Los Sanfermines" som det populært kalles  og siden det begynner å nærme seg raskt årets utgave av  "Sanferminak" (på baskisk),  fant jeg naturlig å skrive litt om den nå.

Los Sanfermines arrangeres hvert år fra 07.juli til 14.juli.
Det er en religiøs fest til ære for "San Fermín" som er Pamplonas skytshelgen - Santo Patrón.
Samtidig er den også en kommersiell "Feria" -en varemesse med tilhørende festitiviteter og ikke minst er den "El encierro", som nok er det de fleste tenker på når man nevner Pamplona.

"El encierro " (innhegningen) er altså det vi på norsk kaller "Okseløpet i Pamplona", kanskje først og fremst gjort kjent for min generasjon gjennom Hemingways bok "The Sun Also Rises", men også gjennom innslag i Dagsrevyen , da spesielt hvis noen er blitt drept eller skadet.

"El encierro" er 849m langt  og går fra "El Corral de Santo Domingo" hvor tyrene slippes ut, via Ayuntamiento - Rådhuset og til "Plaza de toros" - tyrefekterarenaen. Hele dette området er sperret av og de som vil løpe med oksene må møte opp på de fastsatte steder i god tid før starten går. Deltakerne, mest unge menn er vanligvis kledd i hvite drakter eller t-skjorter med et rødt halstørkle og bærer noen ganger en avis til å forsvare seg med. Løpet starter hver morgen kl 08:00 de åtte dagene det arrangeres "Corrida" - tyrefektning om kvelden og det er de seks oksene som er plukket ut til å kjempe eller bli slaktet, alt etter som en ser det, samme kveld som starter i dette løpet. De blir ledet av noen voksne kyr som kjenner veien fra før.

I fjor , 2013 var det pr. dag over 3000 personer som løp ,totalt ble det over 20000 deltakelser. I tillegg regner en med at det er ca 1 million tilreisende i byen disse dagene og "alt" er fullt og overpriset.
Selve løpet er over på kort tid, vanligvis 2-3 minutter, alt etter hva disse dyrene finner på .Både oksene og lederkuene kan plutselig finne på å snu!. 

Det finnes statistikk på "alt", løyperekorden er forresten på 2:13 satt i 2006. 
Under Sanfermines i fjor , 2013 var det 50 som ble skadet fordelt på de 8 dagene. 6 personer ble spiddet av oksensenes horn og 44 fikk andre skader, men det er sjelden folk stryker med. De siste dødsfallene var i 2009, 2003,1995 og 1980!.  
Hvorfor de skiller mellom "spiddet"  og andre skader/sår vet jeg ikke. Kanskje det skyldes at det skal være mer ærefullt å bli spiddet enn å få andre "dumme" skader, en vrengt ankel f.eks. Jeg husker forøvrig at jeg så på spansk TVE en gang på 70-tallet en som blei drept av en av "bjellekuene". Det framstår ikke som spesielt ærefullt i de kretser, skulle en tro. 

Sett utenfra ser dette okseløpet ganske vilt, rotet og farlig ut, men det faktisk godt organisert med flere tusen funksjonærer og en lang rekke regler som deltakerne må forholde seg til. Blant reglene  er at det er forbudt å løpe i beruset tilstand og å fotografere mens du et innenfor sperringene sammen med dyrene.

Det foreligger jo en viss dødsrisiko med å delta, men de aller, aller fleste klarer seg bra. Det gjelder nok å være oppmerksom og ikke dumdristig, samtidig må du ikke ha uflaks. 
Jeg har ikke løpt der. Som omflakkende student hadde jeg ikke råd til å bo i byen under Sanfermines, men jeg ville mye heller løpt "el encierro" enn å hoppe i fallskjerm eller drive med strikkhopp, elvepadling eller sitte i en av disse halsbrekkende installasjonene vi finner i aktivitetsparkene! 

San Fermín og El encierro er en stor begivenhet i Pamplona og er veldig viktig for byen. Ikke minst med tanke på alle de tilreisende som trekkes til byen den uken, men den er også med på å lage Pamplona til en turistmagnet året rundt.
Pamplona har selvfølgelig mer å by på, men det får jeg komme tilbake til..

Så kan du innvende og si at heile tradisjonen med okseløpet i seg selv er en rå og blodig affære og ikke minst er basert på den enda blodigere tradisjonen, tyrefektning og dermed bør forbys. Jeg tror ikke folket i Pamplona følger deg der, selv om tyrefektningen er under diskusjon. Selv mener jeg at en må kunne se selve okseløpet som en egen tradisjon der det ikke foregår noen dreping eller nedslakting, iallefall ikke fra menneskenes side. Det skal dog innrømmes at selve okseløpet henger sammen med tyrefektningen både i funksjon og tradisjon, og at det blir et noe "rart" okseløp dersom eller kanskje heller når tyrefektningen 
avskaffes i Navarra. 
"El encierro" er dog så pass viktig for regionen at de nok vil få det til å fortsette denne tradisjonen  i en eller annen form.

Corrida - Tyrefektning:

Det passer nå inn å ta litt opp om tyrefekntning. Det vi reagerer på er jo selve drepingen, men også de lidelser dyret blir påført underveis. I tillegg ser vi ikke noe poeng i å drive med det ut fra vår kulturbakgrunn.
Jeg kunne ha skrevet ganske mye om tyrefektning,.men nøyer meg med å klargjøre mitt eget syn som kanskje er litt mer nyansert enn de fleste andre nordmenn. Jeg har gått gjennom alle fasene fra "uvitende og avvisende" til å bli nysgjerrig, til å like det og begeistret sitte øverst oppe på "sol"  og diskutere med gamlingene på de billigste setene.
I en lengre periode hvor jeg ikke var i Spania, kjølnet denne begeistringen etterhvert og jeg bryr meg ikke lenger om å gå på "corrida".  I dag forstår jeg de som går inn for å avskaffe tradisjonen , men syns det er fint om denne prosessen foregår innenfra. De fleste av oss har ikke forutsetning for å kunne vurdere dette i sitt fullstendige kompleks.Da blir det lett for emosjonelt.  Bare husk på hva mange tenkte da utenforverdenen begynte å blande seg inn i våre fangstmetoder på sel og kval.

En skal gi spanjolene tid til å ordne opp i dette selv og ikke komme med for mange kulturimperialistiske utspill og meninger. De er på gang, Cortes (Parlamentet) har vedtatt, tror det var i 2010 at tyrefektning ikke lenger skal betraktes som en "kulturtradisjon" og i regionen Cataluña ble det forbudt i 2013. Dette berørte dog kun en aktiv arena, nemlig "Monumental" i Barcelona. Det var den eneste gjenværende av disse.

Jeg tror selv at denne tradisjonen nok vil dø ut etter hvert, og vil spøkefullt tilføye: 
Bare de får sving på fotballlandslaget sitt igjen!

Vel, det skal nok mer til enn det. Det at Katalonia var først ute med forbud er ikke så overraskende. Det er vel den minst "iberiske" regionen og  kampen  mot tyrefektning kan også ses på som et ledd i og et symbol på en løsrivingsprosess mot fullstendig selvstendighet.

Andre steder kan jeg se for meg at  et forsvar av tyrefektningen kanskje vil kunne brukes til å forsvare den regionale egenart og også fremme en selvstendighetsprosess, i Navarra (Baskerland) f.eks. 

For å klargjøre mitt ståsted så er det nok sosialantropologen i meg som løfter en finger mot det å gjøre oss til dommere over andre folk sine tradisjoner i sitt eget land. Selv om  Spanias parlamentet, som nevnt har vedtatt at det ikke lenger er en "kulturell tradisjon", 
Vi får la spanjolene bestemme selv og så får vi ta en diskusjon når en tradisjon er "krenkende" eller "bestialsk" nok til å intervenere. Det finnes mange andre "tradisjoner" og handlingsmåter i verden som er langt verre enn tyrefektning!

. 

PS!

Noen vil kanskje synes at det er rart å bruke så mye tid på ,enn si omtale en tradisjon som ikke har noe med en pilegrimsvandring å gjøre i det hele tatt. 
Det kan være en riktig reaksjon i en mer tradisjonell blogg om veien til Santiago. 
Men denne bloggen har, som jeg tidligere har sagt også til hensikt å berøre temaer i en videre forstand enn den tradisjonelle. Derfor kan alle temaer som på en eller annen måte kan relateres til de områdene vi skal gå gjennom bli tatt opp her.