Fiestas de San Fermín i Pamplona 7-14- juli og noen tanker omkring tyrefektning

Las Fiestas de San Fermín - Pamplona 7.-14. Juli

Jeg har tenkt å skrive litt om de tre regionene vi skal gå gjennom, Navarra. La Rioja og Castilla y León litt seinere. I den forbindelse er jo Pamplona et av de mest opplagte stedene å gi litt oppmerksomhet, da dette er hovedstaden i Navarra. 
Vi kan ikke skrive mye om Pamplona uten å komme inn på "Las Fiestas de San Fermín" eller  "Los Sanfermines" som det populært kalles  og siden det begynner å nærme seg raskt årets utgave av  "Sanferminak" (på baskisk),  fant jeg naturlig å skrive litt om den nå.

Los Sanfermines arrangeres hvert år fra 07.juli til 14.juli.
Det er en religiøs fest til ære for "San Fermín" som er Pamplonas skytshelgen - Santo Patrón.
Samtidig er den også en kommersiell "Feria" -en varemesse med tilhørende festitiviteter og ikke minst er den "El encierro", som nok er det de fleste tenker på når man nevner Pamplona.

"El encierro " (innhegningen) er altså det vi på norsk kaller "Okseløpet i Pamplona", kanskje først og fremst gjort kjent for min generasjon gjennom Hemingways bok "The Sun Also Rises", men også gjennom innslag i Dagsrevyen , da spesielt hvis noen er blitt drept eller skadet.

"El encierro" er 849m langt  og går fra "El Corral de Santo Domingo" hvor tyrene slippes ut, via Ayuntamiento - Rådhuset og til "Plaza de toros" - tyrefekterarenaen. Hele dette området er sperret av og de som vil løpe med oksene må møte opp på de fastsatte steder i god tid før starten går. Deltakerne, mest unge menn er vanligvis kledd i hvite drakter eller t-skjorter med et rødt halstørkle og bærer noen ganger en avis til å forsvare seg med. Løpet starter hver morgen kl 08:00 de åtte dagene det arrangeres "Corrida" - tyrefektning om kvelden og det er de seks oksene som er plukket ut til å kjempe eller bli slaktet, alt etter som en ser det, samme kveld som starter i dette løpet. De blir ledet av noen voksne kyr som kjenner veien fra før.

I fjor , 2013 var det pr. dag over 3000 personer som løp ,totalt ble det over 20000 deltakelser. I tillegg regner en med at det er ca 1 million tilreisende i byen disse dagene og "alt" er fullt og overpriset.
Selve løpet er over på kort tid, vanligvis 2-3 minutter, alt etter hva disse dyrene finner på .Både oksene og lederkuene kan plutselig finne på å snu!. 

Det finnes statistikk på "alt", løyperekorden er forresten på 2:13 satt i 2006. 
Under Sanfermines i fjor , 2013 var det 50 som ble skadet fordelt på de 8 dagene. 6 personer ble spiddet av oksensenes horn og 44 fikk andre skader, men det er sjelden folk stryker med. De siste dødsfallene var i 2009, 2003,1995 og 1980!.  
Hvorfor de skiller mellom "spiddet"  og andre skader/sår vet jeg ikke. Kanskje det skyldes at det skal være mer ærefullt å bli spiddet enn å få andre "dumme" skader, en vrengt ankel f.eks. Jeg husker forøvrig at jeg så på spansk TVE en gang på 70-tallet en som blei drept av en av "bjellekuene". Det framstår ikke som spesielt ærefullt i de kretser, skulle en tro. 

Sett utenfra ser dette okseløpet ganske vilt, rotet og farlig ut, men det faktisk godt organisert med flere tusen funksjonærer og en lang rekke regler som deltakerne må forholde seg til. Blant reglene  er at det er forbudt å løpe i beruset tilstand og å fotografere mens du et innenfor sperringene sammen med dyrene.

Det foreligger jo en viss dødsrisiko med å delta, men de aller, aller fleste klarer seg bra. Det gjelder nok å være oppmerksom og ikke dumdristig, samtidig må du ikke ha uflaks. 
Jeg har ikke løpt der. Som omflakkende student hadde jeg ikke råd til å bo i byen under Sanfermines, men jeg ville mye heller løpt "el encierro" enn å hoppe i fallskjerm eller drive med strikkhopp, elvepadling eller sitte i en av disse halsbrekkende installasjonene vi finner i aktivitetsparkene! 

San Fermín og El encierro er en stor begivenhet i Pamplona og er veldig viktig for byen. Ikke minst med tanke på alle de tilreisende som trekkes til byen den uken, men den er også med på å lage Pamplona til en turistmagnet året rundt.
Pamplona har selvfølgelig mer å by på, men det får jeg komme tilbake til..

Så kan du innvende og si at heile tradisjonen med okseløpet i seg selv er en rå og blodig affære og ikke minst er basert på den enda blodigere tradisjonen, tyrefektning og dermed bør forbys. Jeg tror ikke folket i Pamplona følger deg der, selv om tyrefektningen er under diskusjon. Selv mener jeg at en må kunne se selve okseløpet som en egen tradisjon der det ikke foregår noen dreping eller nedslakting, iallefall ikke fra menneskenes side. Det skal dog innrømmes at selve okseløpet henger sammen med tyrefektningen både i funksjon og tradisjon, og at det blir et noe "rart" okseløp dersom eller kanskje heller når tyrefektningen 
avskaffes i Navarra. 
"El encierro" er dog så pass viktig for regionen at de nok vil få det til å fortsette denne tradisjonen  i en eller annen form.

Corrida - Tyrefektning:

Det passer nå inn å ta litt opp om tyrefekntning. Det vi reagerer på er jo selve drepingen, men også de lidelser dyret blir påført underveis. I tillegg ser vi ikke noe poeng i å drive med det ut fra vår kulturbakgrunn.
Jeg kunne ha skrevet ganske mye om tyrefektning,.men nøyer meg med å klargjøre mitt eget syn som kanskje er litt mer nyansert enn de fleste andre nordmenn. Jeg har gått gjennom alle fasene fra "uvitende og avvisende" til å bli nysgjerrig, til å like det og begeistret sitte øverst oppe på "sol"  og diskutere med gamlingene på de billigste setene.
I en lengre periode hvor jeg ikke var i Spania, kjølnet denne begeistringen etterhvert og jeg bryr meg ikke lenger om å gå på "corrida".  I dag forstår jeg de som går inn for å avskaffe tradisjonen , men syns det er fint om denne prosessen foregår innenfra. De fleste av oss har ikke forutsetning for å kunne vurdere dette i sitt fullstendige kompleks.Da blir det lett for emosjonelt.  Bare husk på hva mange tenkte da utenforverdenen begynte å blande seg inn i våre fangstmetoder på sel og kval.

En skal gi spanjolene tid til å ordne opp i dette selv og ikke komme med for mange kulturimperialistiske utspill og meninger. De er på gang, Cortes (Parlamentet) har vedtatt, tror det var i 2010 at tyrefektning ikke lenger skal betraktes som en "kulturtradisjon" og i regionen Cataluña ble det forbudt i 2013. Dette berørte dog kun en aktiv arena, nemlig "Monumental" i Barcelona. Det var den eneste gjenværende av disse.

Jeg tror selv at denne tradisjonen nok vil dø ut etter hvert, og vil spøkefullt tilføye: 
Bare de får sving på fotballlandslaget sitt igjen!

Vel, det skal nok mer til enn det. Det at Katalonia var først ute med forbud er ikke så overraskende. Det er vel den minst "iberiske" regionen og  kampen  mot tyrefektning kan også ses på som et ledd i og et symbol på en løsrivingsprosess mot fullstendig selvstendighet.

Andre steder kan jeg se for meg at  et forsvar av tyrefektningen kanskje vil kunne brukes til å forsvare den regionale egenart og også fremme en selvstendighetsprosess, i Navarra (Baskerland) f.eks. 

For å klargjøre mitt ståsted så er det nok sosialantropologen i meg som løfter en finger mot det å gjøre oss til dommere over andre folk sine tradisjoner i sitt eget land. Selv om  Spanias parlamentet, som nevnt har vedtatt at det ikke lenger er en "kulturell tradisjon", 
Vi får la spanjolene bestemme selv og så får vi ta en diskusjon når en tradisjon er "krenkende" eller "bestialsk" nok til å intervenere. Det finnes mange andre "tradisjoner" og handlingsmåter i verden som er langt verre enn tyrefektning!

. 

PS!

Noen vil kanskje synes at det er rart å bruke så mye tid på ,enn si omtale en tradisjon som ikke har noe med en pilegrimsvandring å gjøre i det hele tatt. 
Det kan være en riktig reaksjon i en mer tradisjonell blogg om veien til Santiago. 
Men denne bloggen har, som jeg tidligere har sagt også til hensikt å berøre temaer i en videre forstand enn den tradisjonelle. Derfor kan alle temaer som på en eller annen måte kan relateres til de områdene vi skal gå gjennom bli tatt opp her.